LILIEDUGG & BRUTAL KUK – Trondheim – Blæst

Natt til første mai har i lange tider vært en fast konsertkveld mange steder og spesielt her i Trondheim med Nattrock på Isak som det meste kjente arrangementet, men dette var faktisk den aller første natt til første mai konserten på Blæst i Trondheim. Og for en perfekt kveld det ble. Vi fikk en forsmak på sommeren med glimrende utepilstemperatur, det krydde av folk og lettkledde damer, laget med røde drakter tapte på storskjerm og på scenen stilte etter hvert Brutal Kuk og Liliedugg.

Brutal Kuk har man nå sett en del ganger og låtene er kjente og kjære. Men settingen denne kvelden var annerledes da man alltid har sett Brutal Kuk på en liten intim scene, mens denne kvelden skulle de stå på en større scene der man er kjent for at publikum er redde for scenekanten og står i en halvsirkel rundt scenen. Ikke så rart man var en smule skeptisk.

Skepsisen viste seg å være rettferdiggjort, for publikum ble stående i den nevnte halvsirkelen rundt scenen mens bandet leverte sine saker og strobelysene flashet over scenen. Alt dette er uvant for Brutal Kuk og uvant for oss som liker Brutal Kuk og stemningen ble noe halvhjertet både under låtene og i pausene mellom låtene. Gutta spilte som de pleier å gjøre og i og med at stemningen ble noe redusert, fikk man for en gangs skyld tid og rom til å nyte låtene deres. Storparten av låtene har omtrent samme strukturen med kjappe riff og en manende vokal som gjør at låtene er lette å kjenne igjen og lette å synge til, noe mange i salen benytter seg av selv om det er høyt på Blæst denne kvelden. Veldig høyt faktisk og det var garantert mange som gikk hjem med summetonen i toppetasjen.

Etter en dose med partypunk var det tid for det gamle punkbandet Liliedugg, men det må sies med en gang at her var det ikke mye punk igjen i musikken. Ren psykedelia var hva vi fikk servert fra Liliedugg, noe mange i salen satte stor pris på. Selv har jeg problemer med å holde på interessen lenge nok til å klare å overvære en hel konsert med band som spiller denne typen musikk. Hadde det bare vært ekte rock'n roll de hadde spilt så hadde jeg nok kost meg sammen med resten av forsamlingen. Men nå ble det ikke slik og jeg kunne ikke gjøre annet enn å få det beste ut av situasjonen. Liliedugg har en særdeles karakteristisk figur i sin vokalist Lars Vold og uten ham på scenen hadde nok Liliedugg vært noe helt annerledes.

Selv om ikke musikken helt falt i smak her i gården, må jeg innrømme at det er mye med Liliedugg man kan like. De ga en skikkelig god konsert selv om de egentlig forsvant fra markedet for snart 30 år siden. Det er utrolig hva noen sporadiske reunionkonserter gjør med et band.

Jeg nevnte innledningsvis at laget med røde drakter tapte. Jeg fikk med meg de siste minuttene av ekstraomgangene og det slo meg at laget som vant faktisk hadde bare en enslig supporter til stede, resten holdt med det røde laget. Damelaget. Rød er jo en damefarge. Jo, en supporter som jublet og koste seg. Han hoverte foran de andre da kampen var over og jeg smilte godt sammen med ham i noen sekunder mens de røde trakk seg stille hjemover med hengelepper. Ikke det at jeg holdt med det andre laget, men fordi jeg ikke liker lag som spiller med røde drakter. Det er godt at i alle fall et av lagene i den kommende finalen ikke stiller i rødt.