NOCTURNAL BREED – Kronisk ute av rute

NOCTURNAL BREED er et band vi i Eternal Terror ikke har gjort for mye med siden vi startet opp for snart fem år siden. Dette måtte man gjøre noe med og etter litt om og men, fikk man da sendt over et intervju til gutta. Det er Kenneth aka S.A. Destroyer med litt hjelp fra Akke aka A.E. Rattlehead som har stått for svarene.

ET – På hjemmesidene deres, der er det kun omtaler fra Vampire Magazine, intervjuer fra diverse europeisk presse og en konsertomtale tatt fra Vampire Magazine. Betyr dette at det er lite eller ingen interesse fra norsk presse eller er det dere som ikke har giddet å lete på nettet?
S.A. DESTROYER – Vi har nok ikke lett i alle kriker og kroker. og jeg vet det er mange omtaler liggende ute på nett, Men det er bare noen få som ligger på hjemmesiden, hvorfor vet jeg ikke. En del av Breed omtalene spenner seg over ti år, så noe er jo en smule utdatert. Men det stemmer som du sier. Den utenlandske pressen har alltid vist oss mer interesse enn den norske. En grunn til dette er vel at det er mer interesse for "retro" og oldschool basert musikk i utlandet enn her hjemme. Virker som den norske pressen og musikkscenen nesten er redd for litt musikk med baller og hår hehe. Ta f.eks. land som Tyskland, Holland eller USA, der får vi meget bra respons og har en hardcore fanbase i alle disse landene, I Holland får vi t.o.m. spalteplass i en av landets VG lignende riksaviser hver gang vi kommer på besøk.
A.E. RATTLEHEAD – Det ville også vært rimelig hysterisk, å få skvisa forhåndsomtaler av slike gigs gjennom desken hos VG. Om det skulle skjedd, måtte VG og dagspressen forøvrig, begynt å ansette musikkjournalister til å gjøre musikkjournalisters jobb. Hos de større mediene er det trendanalytikere og pipediltere med barometerfetisj som tar seg av den biten. Nocturnal Breed er ikke et av bandene som nyter godt av at prestisjetunge pressebyråer lurer tabloidene til å tro at hjulet er Breeds’ oppfinnelse, og takke faen for det. Omtaler i mindre nisjeformat er biff verdt i forhold. Der finnes i hvert fall skribenter med genuin interesse for det de skriver om.

ET – Deres kommende utgivelse Fields of Rot, hva kan du si om den? Hvem gir den ut, når kan den ventes ute i butikkene og ligger dere i rute?
S.A. DESTROYER – Ligge i rute du liksom… hehe. Breed har ligget kronisk ute av rute helt siden starten, grunnet både vår egen feil og spesielt surrete labler o.l. Som vanlig driver vi og forhandler med labler om utgivelsen av den nye skiva. Som forøvrig ligger ferdig innspilt i skuffen. Men det vil ta noe mer tid og den må mikses og mastres, så det nærmeste jeg kan si om utgivelses dato blir vel en gang mellom februar og sommern'. Skiva ble spilt in i Deadringer Studios på Skjetten Lillestrøm i perioden november 05' – juni 06'. Den består av låter som ble laget i årene etter The Tools of the Trade skiva og frem til nå, pluss en del materiale som ble kokt I hop i månedene før vi gikk i studio. Det er nok den mest teknisk avanserte Breed skiva hittil og den er nok en smule mer hissig og "straight to the point" en de foregående skivene. Temaene og null toleransen glitrer igjennom skiva i beste Sex, Death & Thrash stil og gjør den ganske så nådeløs i utrykket. Vår nye gitarist Rattlehead har også ført med seg en del meget fete gitartriks til leiren, som virkelig setter sine spor på skiva. Men jeg tror en svoren Breedster vil like resultatet mycket bra 🙂

ET – I de senere årene så har thrashen igjen fått en oppsving, og her i Norge er det Nocturnal Breed og Audiopain som har gått foran. Føler du/dere at interessen igjen er slik den bør være eller bør interessen opp enda et hakk eller tre til før man kan si seg fornøyd?
S.A. DESTROYER – Interessen må nok opp en del hakk til, men det ser bedre ut en det gjorde på 90 tallet. Tviler på at "feelinga" for thrashen vil nå glans dagene fra 80 tallet igjen, men vi kan jo håpe. Personlig tror jeg "New Wave" metallen tar vekk mye av edgen fra metal miljøet, det spys ut intetsigende skiver og band i øst og vest med den ekleste romantiserende musikken jeg har hørt på lenge. Og hvis jeg var 15 i dag og skulle ut å sjekke musikk markedet ville jeg bli temmelig skuffa. ikke engang de gamle banda klarer å holde koken slik som tidligere, så vi har nok en lang vei å gå for å gjenreise 80 åras glansdager.

ET – Hva vil du/dere si til at flere av de gamle gode thrash bandene som Exodus, Anthrax, Kreator, Destruction og Nuclear Assault, sistnevnte mer eller mindre mislykket, har kommet tilbake og sørger for at thrashbandene igjen er på manges lepper?
S.A. DESTROYER – Er jo for så vidt bra det, men det er ikke så mye rå thrash igjen. Exodus er vel en av de som har vist at det fortsatt er krutt igjen i tønna, sammen med Kreator. Men jeg må si at band som Anthrax virkelig ikke har mye igjen av det som opprinnelig var bandets sjarm, høres ut som de veldig gjerne vil bli spilt mye på radio og tv, og det har de jo for så vidt klart det, men surfe rocken deres treffer meg ikke på samme måte som førstegang "Madhouse" eller " Medusa" reiv' høl' i øra mine. Men alle månner drar, er det ikke det man sier hehe.

ET – Dere var nettopp på en liten turne i Tyskland og Benelux landene sammen med Demonizer og noen andre band. Hvordan gikk så det?
S.A. DESTROYER – Var en kul tur det. Det eneste vi var uheldige med var at vi lå et par dager bak Slayer igjennom hele turen, og da er det jo en og annen headbanger med stiv nakke som ikke klarer å karre seg til gig’ene våre. Samme skjedde i -98 på No retreat turneen, da lå vi to dager bak Slayer og Sepultura igjennom hele Europa. Folk er generelt sprøere på konsertene i utlandet, og det er alltid gøy når man spiller og det flyr folk og øl i alle retninger mens man holder på. I Liege i Belgia endte det med at vi hadde en skin fyr som ble sittende å holde trommesettet sammen mens vi fora’n med øl, fordi hele scenen holdt på å gå i oppløsning. Vi hadde også to tilfeller av ville headbangende folk i rullestol og ett tilfelle av downs som virkelig likte å svinge seg. Tidligere har vi hatt en fyr i moshpit’en som var blind!!! Det kaller jeg dedikasjon. Forestill deg å bli pælma rundt av aggressive folk mens du er drita og blind …. Faen så bra hehe. Forøvrig ble det mye inntak av ymse slag, og for så vidt en bra stemning hele turen.
A.E. RATTLEHEAD – Hehe, det var også mye takket være han gale eksilrusseren, et ekte Breedhuggu som fulgte etter oss på noen av gig’ene. Han var faen meg en levende plantasje av genmanipulerte jordbruksprodukter. Til fortvilelse for noen, til glede og kronisk hukommelsessvikt for andre. Turen gikk stort sett over all forventning for min del, dette var jo min første turne med Breed. Unntakene var da jeg havna i håndgemeng med en belgisk skinhead, men det tror jeg endte greit, og da det var sjåførskifte på den lengste distansen. Det var et helt vanvittig regnskyll og vannplaningene lå som innsjøer over veien. Sjåførens tolkning av å overmanne vannplaningene, var å skyte den stakkars bilen som en scudrakett inn i vannmassene, og så plutselig kaste hele kroppsvekta på bremsene. – I need big brake hard when ocean in the way, you know. Hehe, det var da vi bak begynte å lure på om Nille har røykskadesalg på lappen her hjemme også.

ET – Den siste konserten i Rotterdam var faktisk en ettermiddagskonsert. Funket det bra eller ble det en opplevelse dere kunne vært foruten?
S.A. DESTROYER – Hehe jaja, en burde vel funnet den nissen som kom på dette med formiddagskonsert og gitt ham en på tryne spør du meg. I Holland og Belgia er dette ganske vanlig, så det er jo noen folk som dukker opp. Grunnen til at de gjør det slik, er at folk skal få med seg gig’en og klare å få sovet ut til neste dag, slik at de kan gå på jobben og lage tresko og tulipaner eller hva faen disse folka driver med. Men det blir ikke helt det samme som en bra lørdagsgig. Vi har spilt noen av disse dritt gig’ene før, så det kom ikke så overraskende på oss. Men det er alltid snodig når man går rett fra senga og ut på scenen hehe fikk en god flaske med Skotsk whisky der så jeg var fornøyd jeg 😉

ET – Siden dette er det første intervjuet vi har gjort med Nocturnal Breed, så er det vel på plass med litt historie også. Hva var grunnen til at du/dere startet opp Nocturnal Breed?
S.A. DESTROYER – Grunnen var vel at jeg hadde spilt i Gehenna, Satyricon og en kjapp tur innom Aeternus, og var ganske fed-up med hele sort metal greia. Så når uret ble 1996 syntes jeg det meste av sjelen i black metal’en var svinnende og prøvde isteden å finne frem til mine røtter eller noe slikt, for å få litt inspirasjon til å starte mitt egne band. Heavy metal og Thrash ble hovedfaktorene og jeg satte i gang med å skrive noen låter. Fikk så med meg Ed Damnator (aka Silenoz) på ideen, og endte opp i studio i august 96 sammen med C.Demon og Bitch Molester for å klimpre inn noen demo låter. Responsen på demoen var overveldende og et halvt år etter signa vi med Nederlandske Hammerheart Records. Dette til tross for at vi aldri planla å spille verken live eller spille inn skive. Vi gjorde det for vår del og ingen andre, men skjebnen ville det vist litt annerledes.

ET – Jeg ser jo at det var en del Dimmu folk som var med i starten eller har vært innom bandet i løpet av de første leveårene. Noen spesiell årsak til at alle de har vært innom Nocturnal Breed?
S.A. DESTROYER – He he, sant å si så har vi nok hatt med de fleste Dimmu folka fra de tidligere Dimmu line-up’ene. Dette var folk som jeg hadde kjent ganske lenge, og når det falt seg slik så endte de opp i bandet på en eller annen måte. Men det er for så vidt bare Ed Damnator som ble værende. Bitch Molester, Rick Hellraiser, Astenu og Tjodalv var bare innom som session musikere. har hatt med folk fra en del andre band i løpet av tiden, så det var ikke noe mål å ha Breed som en morsmelkerstatning for Dimmu gutta.

ET – Vinyl er tydeligvis en viktig ingrediens for Nocturnal Breed når det er snakk om plateslipp og utgivelser. Hvorfor denne fetisjen for vinyl?
S.A. DESTROYER – Vi kan vel takke 80 åra for dette tror jeg. Alle i bandet har et affeksjons motiv når det kommer til vinyl. Det både ser, føles og ikke minst høres bedre ut enn en CD. Så vi har i alle kontrakter gått inn for å ha vinyl utgaver av det vi har gitt ut på CD. Og nå er faktisk "No retreat. No Surrender" og "Triumph of the Blasphemer" ute på vinyl også pluss skiva "Black Cult" med demoene på. Alle kommer selvfølgelig i både sort og rød vinyl 😉

ET – Siden det nå er 2007, da må jeg bare spørre; alle sammen slipper jo forseggjorte DVD-er med mye snacks for fansen, og vi lurer jo på om det ikke nå er på tide med en skikkelig party DVD fra Nocturnal Breed?
S.A. DESTROYER – Jo, har hatt planer om video og DVD og slikt i lange tider nå, men først må vi nok få ut den nye skiva, så får vi se etterpå. Vi har bøtter og spann med materiale, så det å lage en DVD som det lukter svidd av skal vi nok få ordnet. Men hvis det er noen der ute som sitter på opptak av Breed er vi alltids interessert i å få kloa i dette. Spesielt gammelt materiale fra 96-97 hvis dette finnes (selvfølgelig mot en klekkelig belønning for giveren, hehe). Først ut blir nok en vanlig musikkvideo. Vi har hatt Motörmouth videoen liggende på hylla i flere år, så det er kanskje på tide å få den ut snart. Foruten om det har vi et par andre video ideer og folk i England og fra MTV som vil skru dette sammen for oss. Så det er bare å klynge seg foran Tittekassa og vente.

ET – Mange band og artister har mye ekstra som foregår på scenen mens de spiller, uvisst av hvilken årsak, men det er muligens for å skape litt ekstra interesse for konsertene sine. Hvorfor ble det kvinnelige strippere på dere?
S.A. DESTROYER – Egentlig ble det bare sånn. Vi ville ha litt mer action på scenen, ikke bare blod, gørr og fett lys og røyk. Så vi dytta på et kvinnemenneske med formene på rette plassen. Og jeg må si at det funka over all forventning. Nå må det også sies at på et tidspunkt vurderte vi å slepe inn ei av jentene fra Tollbugata med omegn, for å ha et vrak av et kvinnemenneske på scenen. Kontrasten hadde vel gitt en temmli' "ugly" atmosfære, men vi droppa det etter litt om og men. Vi får ta den ideen opp igjen når vi er på Lemmy's alder, hehe. Så for tiden holder vi oss til luxus jentene som lopper oss for spenn hver gang de viser hud. Men de er i hvert fall kvalitetsstrippere, med kvalitetsvarer hehe 😉 En av de tingene som er ganske "artig" å se på fra scenen, er "han kisen" som har tatt med dama si på Breed gig for første gang. Han blir full, banger og herjer, også kommer damene på scenen. Dette kan fort resultere i sikling, måping, slibrige kommentarer og forsøk på klåing. Dette setter sjeldent "dama" hans pris på. Noe som fort resulterer i hyling og skriking, med full marsjering ut av lokalet osv. Ganske festlig for oss å se at showet funker. Noen damer blir jo rett og slett litt blank-kåte i aua' av både rockere og fitte på samme sted, hehe.

ET – Hvordan blir Fields of Rot i forhold til de øvrige utgivelsene deres musikalsk?
S.A. DESTROYER – Som sagt tidligere er den nye skiva mer rett på sak. Låtene er hissige, men med mange partier både for banging og allsang. For første gang har vi brukt tid på å gå igjennom låtene med lupe. Dette og det faktum at vi brukte over et halvt år på å spille den inn, gir en litt mer forseggjort basis på låtene. Men fortvil ikke, den er spilt inn med det for øye at vi fortsatt skal ha en grim og necro lyd, selv om det er mer som foregår her enn på tidligere utgivelser. Tekstmaterialet er mer konsentrert om et tema enn før, og vokalen spiller på litt flere strenger enn jeg har prøvd på tidligere,(men ingen ballade eller operaskit). Etter den responsen vi har hatt når vi spiller den for folk, virker det som den sitter som et skudd i åra. Pure Breed som vanlig… ingen hemninger og FullFart-Thrash rett i veggen.

ET – Mer historie; Hvorfor ble det thrashen som fikk størst tak i deg og hvilket band vil du si er de aller største inspirasjonskildene for Nocturnal Breed?
S.A. DESTROYER – Det er selvfølgelig mer enn bare Thrashen som brenner i meg. Men når jeg begynte med Breed i 96, så var det et naturlig valg å falle på. Det er mye Thrash i den gode gamle Black Metallen, så overgangen ble ikke så hard. Hvis du hører på det gamle materialet av Breed så er det ganske mye Black i det. Ta "Rape The Angels" og "Armageddon Nights" F.eks. Disse har mer Black enn Thrash i seg. Så det ble bare til at jeg skled over eller rettere sagt tilbake til Thrashen. Thrashen har på en måte alltid vært der. Det var musikken som virkelig satte fart i hue og kropp. Feelinga det ga å sette på Metallicas "Kill ’Em All" eller Coroner's ”R.I.P”, for ikke å glemme Slayer's "Reign in Blood" eller "Peace Sells,,," m/ Megadeth var så hvass at det alltid kommer til å være en stor del av meg og det jeg reflekterer i det jeg produserer som musiker etc…

ET – Hvordan er det med den biten nå i 2007; er det fortsatt band du ser opp til og som inspirerer deg litt ekstra?
S.A. DESTROYER – Ja, så absolutt. Men jeg må innrømme at det er for det meste gamle band som inspirerer og sparker meg i ræva enda. Lista er lang, men for å ta ut noen eksempler så har vi jo band som W.A.S.P., som til denne dag er ett av de banda som jeg legger mest kloa i. Og selvfølgelig så har man jo band som Sodom, Kreator, Nuclear Assault, Megadeth, Slayer, King Diamond etc etc, og selvfpøgelig tidligere nevnte Coroner; et hysterisk bra band, som for min del ingen andre har klart å nå helt opp til. Der har man faen meg fingerflytting og riv ruskende gal thrash spilling på sitt aller ypperste. Så ja, noen band får det fortsatt til å frese i hue! 

ET – Jeg hadde gleden selv av å være ung og lovende på 80 tallet da thrashen hadde sine glansdager. Favorittene var mange men det er noen skiver som fortsatt har en spesiell plass her i gården. Hvordan er det med deg? Hvilket skiver fra den tiden er du setter størst pris på?
S.A. DESTROYER – Det er så mange å velge imellom men skal vi ta et knippe så må jeg igjen ta for meg Coroner, og R.I.P Skiva. Og forsåvidt resten av Coroner skivene også. Samt de fire første Megadeth albumene. Anthrax, Deathwish, Twisted Sister, Annihilator, Crimson Glory og Metallica til en viss grad, hehe. For ikke å glemme Sabbat skivene med Martin på vokal og Tom G Warrior og kompani på sine gamle dager. W.A.S.P. har jo sin obligatoriske plass med sine første 4 album, helt der oppe med King Diamond og Mercyful Fate fram t.o.m. "The Eye" skiva eller de 2-3 første Obituary skivene, for ikke å snakke om Bathory, Candlemass eller Slayer på sine glans dager. Som du ser er det litt for mange å ta med i en blekke, men skal jeg redde en ting ut av huset hvis det brenner så blir det en kasse med de 200 skivene jeg liker mest, hehehe.

ET – Da har jeg ikke mer å by for denne gangen. Er det noe du vil avslutte med?
S.A. DESTROYER – Med litt tålmodighet nå, så kommer den nye Breed skiva, så får dere noe å tygge på, hehe. Metal to the bone!