U.D.O. – Oslo – Oslo, Rockefeller

U.D.O. – Oslo – Oslo, Rockefeller

Klientellet jeg møtte utenfor John Dee denne kvelden hadde en utrolig spredning med personer fra 18 til pensjonister godt oppe i 60'åra. Men en ting hadde de til felles, og det var kjærligheten for rå og ekte Power Metal. For på menyen denne kvelden var selveste U.D.O. og Primal Fear som hadde tatt veien fra Tyskland, med oppvarming av danske Iron Fire.

04e903acaaa6e7a2785a20b591037121.jpg

Det var tydelig av Iron Fire var ganske ukjent for mange av de som hadde møtt opp, for det var kun en liten gruppe mennesker som våget seg fram til scenekanten for å støtte opp om bandet.  Så mens resten av tilskuerne skeptisk sto på avstand og nippet til pilsen sin, dro Iron Fire i gang konserten. Musikken var powermetal i god gammel stil, men jeg syns personlig at bandet manglet litt av trøkket som hører til sjangeren.  Etter de første sangene virket også mesteparten av publikumet fortsatt ganske tafatt, men da hadde heldigvis Steene (vokal) fått opp varmen og startet endelig å henvende seg til publikum. Han klarte dermed å dra med seg mesteparten av salen på refrengene til "Thunderstorm" fra bandets første skive, og det virket som publikum endelig godkjente bandet. Siden de bare var leid inn til oppvarming spillte de bare fire låter, men klarte fint jobben sin, som var å skape stemning før de to største bandene kom på scenene.

8c7d5a69ab7dce0e713c0b84ccd0cd97.jpg

Så var det Primal Fear sin tur til å innta rampelyset og her prater vi ekte Power/kamp Metal med sylklar vokal og saftige gitarsoloer. Publikum flokket seg foran scenen og stemningen var til å ta og føle på. Etter hver låt ropte de etter mer og bandet så ut til å stortrives i rampelyset. Det er tydelig at Primal Fear er et erfarent og godt innspilt band, for de leverte et lydbilde som var mer eller mindre perfekt. Vokalen var enda klarere og sterkere enn på skivene, vi fikk servet fete gitarsoloer med gitaren bak hode og det hele hørtes imponerende ut. Til tross for dette fikk jeg følelsen av at det ble litt ensformig i lengden. For selv om bandet ga publikum en haug med perfekt gjennomførte sanger manglet jeg det lille ekstra som man forventer å få servert på en konsert. Men dette er nå flisespikking fra min side.

Setlist:

Sign of Fear
Rollercoaster
Running The Dust
Nuclear Fire
Face The Emptiness
Seven Seals
Angel In Black
Iron Fists In A Velvet Glove
New Religion
Demons & Angels
Fighting The Darkness
Final Embrace
Metal Is Forever

1665674458a6911e0a8b21e489fe3600.jpg

Når U.D.O. kom på scenen manglet det derimot ingenting. Bandet var mye mer lekent på scenen og serverte musikk som var både mørkere og mer variert en de tidligere bandene. Udo selv var dyktig til å dra med seg publikum og det ble allsang i nærmest hver sang. Utover i konserten fikk også gitarist og trommist hvert sitt soloparti hvor resten av bandet forlot scenen. Dette ga velplasserte og underholdene pauser, som ga publikum pusterom før bandet kjørte videre til neste låt. Da U.D.O. gikk av scenen var fortsatt stemningen ute i salen skyhøy, og til alles glede kom gutta tilbake og serverte to bonuslåter som satte en verdig avslutning på kvelden.

Setlist:

Mastercutor
24/7
They Want War
Midnight Mover
Vendetta
Wrong Side of Midnight
Breaker
Gitarsolo
Princessone Lone Voice
Thunderball
Trommesolo
Man & Machine
Animal House
Metal Heart