RED HARVEST – Oslo – Oslo, John Dee

Først må jeg unnskylde meg overfor Whip, som dessverre allerede hadde gått av scenen når jeg ruslet inn på John Dee denne kvelden. Så da kan jeg ikke si så mye om det de presterte som første band ut…

Men Madder Mortem fikk jeg med meg, og det var godt! For dette tror jeg er den beste konserten jeg har sett dem gjøre i Oslo, av de fire jeg har fått med meg så langt. Lyden satt veldig fort som den skulle, etter en del grums i åpningslåta "My Name Is Silence", og vi fikk et glimrende utvalg av låter fra hele bandets karriere. Madder Mortem har stort sett alltid gjort en bra figur live (Inferno 2003 er et tidligere høydepunkt), men denne kvelden syntes alt å stemme. Agnete er en av mine favorittvokalister, og der jeg tidligere har syntes hun har vært bittelitt ujevn live, satt det som en kule nå. Også lyden har vært noe variabel på tidligere Madder-konserter, men denne gangen var det et pokkers trøkk som virkelig fikk fram variasjonen og dynamikken i sangene. Jeg tror aldri jeg har hørt en mer intens og blytung versjon av "Breaker of Worlds", og tittelsporet fra sisteskiva "Desiderata" ga meg gåsehud. Det er ikke mange som er så flinke som Madder Mortem til å variere musikken fra det rolige stemningsbyggende til de voldsomme men kontrollerte utladningene av rå tyngde. Og når det funker live, så blir det bare konge. I det hele tatt var det fint lite å utsette på det Madderne presterte, og jeg håper det blir kort tid til vi får se dem igjen, gjerne med et nytt album i bagasjen også!

Så var det Red Harvest sin tur til å avslutte kvelden, med etter min mening noe av det ypperste innen industriell metal. Jeg må innrømme at jeg aldri fikk med meg "gamle" Red Harvest live fra "Nomindsland" (som jeg dog hørte mye på da den kom) til "Hybreed". Men rundt "New Rage World Music"/"Cold Dark Matter", så begynte jeg å få øynene opp for bandet igjen, ikke minst i konsertsammenheng. Red Harvest lever alltid, og det gjorde de også denne kvelden… nesten. Kanskje er det litt fordi jeg hadde veldig høye forventninger, men det kunne virke litt som de manglet inspirasjon til å gi 110% på John Dee. Ikke at det var dårlig, så langt derifra, men etter Madder Mortems maktdemonstrasjon, ble det liksom "bare" skikkelig bra. Nå skal det også sies at de sleit litt med trøblete instrumenter og en amp som gikk føyka og måtte byttes midt i settet.

Men uansett så fikk vi en god dose industriell metal, og musikken til Red Harvest gjør seg bare utrolig bra live. De intense, altoppslukende stemningene som de er så flinke til å få fram blir massive på konsert, og det er sånn det skal være – bandet slipper ikke taket i deg, men du blir dratt inn i en kald, mørk verden av maskinelle toner og blytung riffing. Vi ble servert et knippe varierte låter, med vekt på de siste tre platene, og på tross av tidligere nevnte problemer, fungerte det meste veldig bra. Særlig låtene fra den siste skiva gjør seg enda bedre live enn på plate – de malende, minimalistiske melodiene og knusende riffene i det nyeste materialet er som skapt for en konsertsetting. Jeg synes dog ikke det nådde helt opp til den imponerende opptredenen de hadde på releasekonserten på Maiden tidligere i år, men så langt unna var det ikke. Og selv på en "dårlig" dag er Red Harvest et band som slår det meste av det andre i sjangeren gjør.