RUSH – Oslo – Oslo, Spektrum

Dette var nok julekvelden for de aller fleste som befant seg i Oslo Spektrum denne fredagen. For første gang på 28 år, skulle Rush spille i Norge. Forrige konsert ble holdt i Chateu Neuf i 1979 ("a small club" som Geddy Lee kalte det), og etter det har norske fans måtte dra utenlands for å få med seg de kanadiske superstjernene live. Faktisk var det ikke helt utsolgt i Spektrum denne kvelden, men så langt unna var det ikke.

Personlig er Rush et litt mer perifert band for meg, men jeg har nå i hvert fall klassikerne "2112" og "Moving Pictures" i platehylla. Men når de skal spille i 3 timer (pluss en pause midt i), så blir det også en del ukjent materiale for meg. Men det er virkelig underholdende med variert lysshow, pyro, og tre storskjermer som viser vekselvis animasjoner, videosnutter eller simpelthen de tre gutta på scenen. Og når det er tre så dyktige musikere som spiller der framme, med en mengde plater bak seg, så må det bli bra.

Etter en surrealistisk intro, smeller de i gang med "Limelight" (en av låtene jeg kjente!), og det er topp stemning fra første strofe. Lyden er meget bra, og Geddy Lee og Alex Lifeson er i topp humør når de rusler ut på scenen. Neil Peart er også i topp form musikalsk, men hva slags humør han er i, er umulig å se bak steinansiktet – jeg tror faktisk ikke mannen rørte en muskel i ansiktet i løpet av hele konserten! Men bandet fikk fort publikum til å røre på seg – allerede i første låt, reiser folk i de fremste sitteområdene seg, og det blir dansing mellom stolradene.

Bandet pøser på med låter fra hele sin karriere – mange fra den nye plata også, men med tre timers sett så har de også god tid til det. Både instrumentalen "The Main Monkey Business" og "Armor and Sword" var to høydepunkter blant det nye materialet. Og det er egentlig bare å lene seg tilbake i setet og nyte. Det er plettfritt framført (en kompis som var der påsto han hørte to feil…), og selv om Lee og Lifeson ikke akkurat løper seg svette på scenen, lyser det spilleglede av dem og publikum rives med.

Ca midtveis unnskylder Geddy Lee seg med at "de er gamle karer, og må ta en liten pause". Etter ca en halv time er det på'n igjen, og det rockes videre i høyt tempo. Det er virkelig imponerende å se Lee traktere både bass og keyboard, Lifeson briljere med gitaren, og Peart legge et fjellstøtt komp på trommene. Sistnevnte er vel en ganske stor helt for mange trommiser verden rundt, og beviser hvorfor, både i sangene som blir spilt og den obligatoriske trommesoloen. Etter hvert kommer en ny kjent låt for meg også – "Witch Hunt" – og det er ikke fritt for at det er litt gåsehud på gang. Og når de litt senere avslutter andre sett med "Tom Sawyer", så er det ekstatisk stemning i hele salen.

Og selvfølgelig må det bli noen ekstranummer også, og gutta kommer kjapt på scenen igjen for å runde av kvelden med tre sanger til. De to siste – "A Passage to Bangkok" og paradenummeret "YYZ" er prikken over i'en, og ca 7000 har fått tre glimrende timer med musikk servert, før de må ut i høstkulda igjen. Som "ikke-ihuga"-fan, må jeg bare si at jeg hadde en knallbra kveld i Spektrum, og forhåpentligvis er det ikke så lang tid til vi får se Rush i Norge igjen!

Ifølge de som kjenner Rush, ble følgende låter spilt:

Limelight
Digital Man
Entre Nous
Mission
Freewill
The Main Monkey Business
The Larger Bowl
Secret Touch
Circumstances
Between the Wheels
Dreamline
Far Cry
Working Them Angels
Armor and Sword
Spindrift
The Way the Wind Blows
Subdivisions
Natural Science
Witch Hunt
Malignant Narssisism
Hope
Distant Early Warning
The Spirit of Radio
Tom Sawyer
One Little Victory
A Passage to Bangkok
YYZ