ENSLAVED/SHAMAN ELEPHANT live i Trondheim –

ENSLAVED/SHAMAN ELEPHANT 
BYSCENEN
20/10 – 2021
TRONDHEIM

Dette er undertegnedes første konsert etter gjenåpningen, så borte siden forrige gang er stolene, bordene og det obligatoriske spekematfatet og tilbake på plass er endelig publikum. Skjønt, helt fullt er det ikke i dag på en mørk og dyster høstdag midt i uka. Jeg ankommer Byscenen noen minutter over kl. 21, og da er allerede SHAMAN ELEPHANT på scenen. Jeg kjenner ikke veldig godt til dette bandet fra før, men de er fra Bergen og debutplata "Crystals" kom så sent som i 2016. Jeg blir raskt imponert over spilleferdighetene til gruppa. Låtene er fengende  og progga, det er mer rock enn metal og virker inspirert av 60/70-tallet men likevel med litt nyere inspirasjoner her og der, så de er ikke ett band jeg nødvendigvis ville koblet opp mot Enslaved. Men de minner tidvis litt om Leprous. Og som Ihsahn engang dro Leprous ut i rampelyset, så kan kanskje Enslaved gjøre det samme for Shaman Elephant. Jeg koser meg i hvert fall under konserten. Bassen er tidvis ekstremt høy her jeg står, og vokalen litt ustødig til tider, men utover det er det bra levert.

Så var det tid for ENSLAVED i Trondheim igjen, under ett år siden de sist spilte i byen. Forrige gang turnerte de " Utgard"-plata, mens de denne gangen gjør noe mer spesielt. I starten av oktober slapp de EP’en "Caravans to the Outer Worlds", og nå smeller de til med Shaman Elephant som "backingband" (i mangel av ett bedre ord. Jeg plasserer meg fremst til venstre for scena, hvor jeg ofte får både god lyd og bra sikt på Byscenen, og ikveld er heldigvis ikke ett unntak. Normalt sett ville jeg beveget meg litt rundt i lokalet for å sjekke etter den beste lyden, men siden verden fremdeles er i pestens klamme grep beveger jeg meg minst mulig rundt. Og med ni personer på scenen blir lydbildet også mektig. Bandene høres for det meste godt samspilte, men med ett par anledninger høres det litt kaotisk ut, og noen instrumenter og musikere faller litt ut av lydbildet der jeg står i hvert fall. Men dette fungerer likevel bra i mine ører, Enslaved’s fine kombinasjon av BM og prog kommer absolutt til sin rett med så mange dyktige musikere på scena. De starter konserten med "Ruun II – The Epitaph", en fin og nesten spaceprog aktig sak som passer perfekt som åpningslåt på en konsert, og etterhvert kommer bl.a "Sequence" og "Caravans to the Outer Worlds" (også fra siste album). Men for meg er høydepunktene alltid stemningsfulle "Havenless" og en svært vellykket "What else is there" (egentlig en Röyksopp cover). Litt gammelt og litt nytt, akkurat som vi vil ha det. 

Men konsensusen blant de jeg pratet med etterpå var at konserten var litt kort, og den klokket nok inn på en snau time. Men når så mange personer skal øve inn låter så er det kanskje ikke så rart? Nå er jeg ikke overbevist om at dette opplegget hadde fungert så bra sent en lørdagskveld på en eller annen rølpete metal festival i Øst-Europa, men foran ett sultent hjemmepublikum ble det suksess synes jeg.