(det var ikke tillatt å ta bilder av andre band enn Slayer under denne konserten)

 

 

Litt uventa fikk jeg plutselig muligheten til å se Slayer en tredje og siste gang,de skulle plutselig gi seg nå.
Men siden denne artikkelen tok litt tid midt opp i alt ,så vet vel de fleste allerede at det kommer enda en gang,nemlig  i sommer på Tons of Rock.
Det er forsåvidt ikke første og sikkert absolutt ikke siste ,som kommer med en siste turne  til og bare ett album til,i årevis…Men for Slayers del,så er de ennå i stand til det ei god stund til,selv med bare et par originalmedlemmer igjen!
Vokalen er nok vanskeligst å erstatte med verdigheten i behold og Tom Araya så så forbausende mye yngre ut en sist,så jeg har akkurat nå litt trua på at det går!
Uansett tilbake til konserten i Oslo Spektrum,den skulle jeg ikke se fra
ikke fra yndlingsplassen min i fotopiten som under Judas Priest og Megadeth eller ei i moshpiten hvor jeg også trives godt.

Jeg hadde altså sitteplass,en uvant opplevelse.
Fint å sitte i blant ,men på metalkonsert men det å kunne ta fart å løpe ned i moshpiten når en føler for det, egentlig en nødvendighet for min del. Musikk er energi,den forsvinner lett sånn oppi sitteplassene i betongklossen Spektrum,men der står altså valget mellom sitte eller ståplass.Ja ja,jeg får prøve da tenkte jeg.
Jeg fikk det mange ville kalle en kongeplass,på midten,et stykke over mixepulten.Ja det er der lyden skal være best og greier.

Obituary
obituary gikk akkurat på,foran meg var et stort folkehav,lysshow og noen bittesmå musikere ,som  beviselig var mye større på inferno i år.Der var de også mye bedre,faktisk en av de overraskende beste på Rockefeller i påska.Men foran meg var det ganske mange tusen som kosa seg skikkelig  og moshpiten begynte å bygge seg opp.
Det kokte litt i midten foran scena.
Jeg husker godt jeg oppdaga bandet i en liten platesjappe i Moss, da jeg var sånn 20 år. De hadde akkurat sluppet World Dismise.De har aldri blitt noen stor favoritt,men absolutt et band som jeg spiller i blant fortsatt .

Jeg kunne  observere at tross Ok lyd,var det ingen høydare fra der jeg satt,men på ingen måte dårlig.Det er noe med å observere band som det det her på avstand ,noen små prikker som beveger seg rundt så langt unna.Det skal børe sjukt bra for å få meg i stemning!
De spilte et ekstremt kort sett også,men det hadde jo sin forklaring i at det var først ut av fire band.
7/10

 

 

Anthrax
Det var min fjerde konsert med dem,første gang var som support for Iron Maiden i Drammenshallen i 1990.Det  var blant mine første hall konserter,

jeg var 16 år og det var bare fantastisk kan jeg huske.

Jeg husker det som en magisk kveld, tross en forstua armJeg ble møtt av resten publikum når jeg var på vei mot do,for pluselig var jeg ikke alene om det,uansett jeg kom inn i døråpningen ,mens armen ble most utenfor…i betongveggen.

Det var egentlig vanvittig vondt,men ekstasen over å se Iron Maiden gjorde at jeg ikke kjente etter før etterpå.Og de hadde maiden skjerf i merchen,det ble en kul fatle.

En veldig fornøyd og utrangla 16 åring  kom seg på skolen dagen etter…med Maiden fatle.

Iron Maiden har jeg nok vært atskillig hyppigere opp igjennom tidene,men Anthrax har noen gromlåter og sjuk live energi!

En av mine favoritter er fortsatt Indians ,den kjøpte jeg som orange singel i tidlig tenåra

Neste gang var på Parkteateret  for 4 år siden. Det å se store band på små scener er noe ekstra stort og ganske sjelden.Jeg husker hvor forbausende fett det var.

Parkteatret kokte, himmel og hav for en fet kveld!

Kameraten min hadde Googla setlista og oppdaga at om vi brukte den heftige Anthrax energien,så  rakk vi å løpe ned på blå og gå med oss Napalm Death om vi løp akkurat til siste låt.

Det gjorde vi,det en kveld jeg aldri vil glemme!

De spilte igjen på Sentrum Scene året etter sammen med Slayer,det ble også en av virkelig topp konsertene jeg har vært på ! kstra fint var  det etter å dagen før vært på verdens tristeste og siste Motorhead konsert i Spektrum.Det var som en slags gravøl,å se da se Slayer og Anthrax eie kvelden etter så vanvittig fikk opp humøret mitt betraktelig .

Men asså, Anthrax var da betraktelig større sist jeg så dem, altså ikke maur som de ble fra sitteplassene på sida.
Ja,for å holde ut,flytta jeg på meg,hilste på kjente som trivdes med sitteplassene sine.
Moshpiten kokte, jeg vurderte muligheten til å bare hoppe ned.De spilte et kort sett,de jobba på, opplevelsen var nok en ganske annen lengre nede.For meg ble det tamt ,ikke dårlig men de nådde ikke opp til oss litt lengre oppe,iallefall ikke meg.

Energi borte når en sitter langt bak
Men da de spilte Indians, hadde  jeg lyst å hoppe ned i moshpiten. Jeg måtte komme meg lengre ned,det hjalp litt.
Men altså Anthrax gjorde ikke sin beste konsert,men det var nok ikke å forvente heller.
7/10

Lamb of God
Jeg hadde flytta meg igjen,jeg fant en ledig plass nesten helt foran på midten.Jeg skjønte fort hvorfor den var ledig. Der satt nemlig ekte metal huer,som ved en feiltagelse hadde kjøpt sitteplass.Han hadde en imponerende hårlengde og mannen hadde også langt over normalen headbangerskills!
For min del veldig befriende!Det var de fansa som fortsatt smugrøyket på lange gigs,jeg tåler det ikke lenger, men tenkte at det må jeg tåle i kveld,kjente på min indre anarkist der jeg satt på borgerlig plass på thrash metal konsert

Og mellom låtene var det godt å være flere hadde ønske om å hoppe ned fra tribunen!
Folka rundt han synes det var særs irriterende, med unntak av meg og kjæresten hans.
Men hey,det var snakk om de store metal banda,så nettopp veldig rart!
Når gigs blir så store,må man vel ha litt orden,men det har jo konsekvenser særlig når det gjelder denne type musikk.

Uansett Lamb of God er et band jeg ikke hadde noe forhold til fra før.De var yndlingsbandet til folka ved siden av, det var så entusiastiske at de rydda vekk de nærmeste sitteplassene.Jeg kjente at entusiasmen smitta og følte endelig på at jeg var på konsert! Det kokte foran scena, moshen i midten var blitt til en stor virvel.Stemninga var mørkere og mer brutal,det var et scenisk sterkt band .

Men musikalsk ble det kanskje litt likt etter ei stund,men det var på ingen måter dårlig.De fikk litt mere tid også.
8/10

 

Slayer
I pausa ble det ledig på første rad,foran mine naboer headbangerne.
Min nye nabo, advarte meg om at det var en grunn til at ingen satt der.Han fortalte hvor forstyrrende det var,kan jo skjønne han også da,men det var avskjedsturnéen til Slayer tross alt,da må det være lov å bevege seg.
Jeg fortalte at de bare var litt ivrige og hadde kjøpt feil type billett.Da ble han mange hakk mindre irritert og vi fikk nerda musikk.Og fra hans perspektiv hadde han vært foran i alle år,men syntes det var digg å sitte nå når han var blitt over voksen.Jeg var altså to år eldre, men nekter å bli en sitter.Det ble en fin konsert nerdeprat av de sjeldne,vi hadde ganske så mange like høydepunkter og konsert historie fra 90 tallet,det var fint.

Jeg har sett Slayer to ganger før første gang var i 2014 på Sonisphere med Metallica, Gojira, Mastodon og Ghost. Det var bra ,men en av de varmeste ute konsertene jeg har vært på, sola steika  på betongarnenaen og det var ingen plass i skyggen.Varmen reduserte den dagen mye både konsertopplevelsen og helheten der.

Slayer har vært en favoritt siden ungdommen og jeg har prøvd å få sett dem flere ganger før det uten hell.
Neste gang var stort,det var på sentrum scene i 2016, sammen med Anthrax.

Det var dagen etter det de fleste skjønte var den siste Motorhead konserten, som var så trist!Lemmy døde drøyt tre uker etter den .Så det hjalp mye å se Slayer og Anthrax i storform dagen etter.
Nå er også Sentrum Scene et mye bedre sted for konserter enn Oslo spektrum vil jeg mene.
Uansett dette var en konsert av de svært sjeldne ,energien i rommet var elektrisk, banda var virkelig i storform og publikum likeså!så dette var forrige gang,hvordan ville de da klare å matche den forrige.

Det må også sies at min tilnærming til musikk er opplevelsesbasert og lite namedropping,setliste og teknisk.
Jeg har lært meg å Google setliste når det trengs og sjekker bandbesetning ,men det er det også andre som gjør,så det er svært lite av den type informasjon i anmeldelsene mine.
Her må det nevnes av en av de sentrale musikerne Gary Holt måtte hoppe turen to dager før, på grunn av alvorlig sykdom i familien,det er viktig og veldig trist! Han fikk fort en erstatter, Phil Demmel fra Machinehead på kort varsel .

Det som er fordelen med store arenaer er jo muligheten for mye pyro og stæsj, uten det tror jeg mye av konsertopplevelsen hadde blitt helt borte på Spektrum.For når man sitter oppe på tribunen er det verken noe særlig lyd,samt at bandet blir noen små prikker.Judas Priest løste dette med å tidvis vise publikum og seg selv i bakgrunnen ,da ble det litt mere kontakt.

Men det var ganske stor forskjell der jeg satt på første rad på tribunen,jeg var plutselig på konsert!Jeg kjente endelig trøkket i kroppen,suget i magen på den virkelig fete måten!Endelig,jeg kunne nyte og kose meg med å høre musikken,fryde meg over utsikten, både til Slayer og  moshpiten .

Det nærmest kokte der på ordentlig !Det var digg!

Hadde det vært den siste konserten deres i Norge ,hadde det vært en bra avskjed.

Det fine er at det ikke ble den siste gangen og det er bra,for ingen fortjener å avslutte i betongkassa Spektrum,det blir alltid bedre utenfor der.

Jeg tror mange med meg gjelder seg til Tons of Rock på Ekeberg til sommeren.

Jeg vil oppsummere med at det ble en veldig  bra kveld og at det er den nest beste av tre Slayer konserter jeg har vært på.

Jeg håper virkelig å få muligheten til å se de til sommeren!

9/10