Order live@Folken, Stavanger

Photo by Irmina Lunnøy Photography

Selv om Order ble dannet så sent som i 2013 har de rukket å oppnå mye popularitet. Det er ikke akkurat overraskende tatt i betraktning at medlemmene i bandet er prominente musikere fra det norske metal miljøet. Vokalisten Messiah og trommisen Manheim var tidligere i Mayhem, bassisten Stu Manx er kjent fra Gluecifer. Gitaristen Anders Odden har den mest varierte CVen av hele kvartetten, der han kan skryte på seg samarbeid med bl.a. Apoptygma Berzerk, Cadaver, Celtic Frost og Satyricon, (for å nevne de aller mest kjente ta bort). I de siste to bandene bidro han som live musiker. Med et så erfarent mannskap var det heller ikke en stor overraskelse, at deres så langt eneste album «Lex Amentiae» som ble utgitt tidligere i år, har blitt godt mottatt.

Siden «Lex Amentiae» også falt i smak hos meg, bestemte jeg meg å se deres konsert på Folken i Stavanger.
Ut i fra konsertens side på Facebook, kunne man tro at Order kanskje ikke var så voldsomt populære blant metalpublikumet i Stavanger. Da jeg ankom konsertlokalet, ble mine mistanker bekreftet. Den halvmørke konsertsalen var nesten tom. Små grupper med metalfolk sto rundt omkring, drakk øl og kikket på den mørke scenen med en viss skepsis. Mens vi ventet i skumringen dukket det opp flere og flere mennesker, dessverre ikke nok til å fylle hele golvet. Alt tydet på at denne konserten skulle bli nokså «intim».

Et sted etter klokken 21:00 ruslet Stu Manx og Anders Odden inn på scenen mens Mannheim satte seg bak trommesettet. Alt dette så helt vanlig ut. De kunne like greit være på sound check. Lyset var fortsatt dimmet. Plutselig hørte vi kirkeklokker som var introen til «Folly Grandeur» scenelyset økte på og Messiah trådte inn på scenen med selvsikkerhet. Nå var det offisielt. Forestillingen har begynt.
Harde riff slo i publikum. Det var ikke plass for noen finurligheter. Lydbildet besto av enkle, godt definerte, rytmiske riff, dundrende bass og energisk tromming. Bandet satset på låtene med moderat tempo, men de var samtidig mørke og dystre.

 

 

I takt med musikken var gitaristenes oppvisning nokså nedtonet. Foten på monitoren eller gitaren løftet opp vertikalt var det meste man kunne håpe på. Anders Odden og Stu Manx virket ellers tilbakeholdne. Dette virket gjennomtenkt, siden de ikke heller ikke fikk noe spotlys på seg. Da de to sto helt framme på scenen var de så å si oppslukt i mørke. Denne kvelden var det vokalisten som skulle få spotlyset på seg bokstavelig talt. Musikkens kvalitet led heldigvis ikke på grunn av det. Alt ble gjennomført feilfritt.

Messiah sto midt på scenen iført svart lang kappe som ga ham et storslått utseende. Bandet uttalte seg flere ganger på sin Facebook side at de ville reinføre «Pure Fucking Armageddon». Ut i fra dette håpet jeg på en energisk opptreden fra hans side. Frontfiguren satset derimot på noe litt mer nedtonet. Selvfølgelig var det masse ritualistiske positurer med utstrakte armer i god kirkelig stil. Den svarte kappen forsterket selvfølgelig det pompøse utrykket. Messiah virket behersket, samtidig som han sendte stadig kalde maktgalne blikk mot publikum. Dette virkemiddelet var kanskje av det minimalistiske salget, likevel skapte det en ubehagelig stemning. Som om vi hadde å gjøre med en psykopat som «holdt seg i nakken» samtidig som han nærmet seg det uunngåelige bristepunktet. I tillegg til det visuelle kunne Messiah tilby upåklagelig growling etter svartmetalens gylne regler, noe som dro konsertens nivå videre opp.

Jeg må selvfølgelig også nevne Manheim som utfoldet seg bak trommesettet med knusende effektivitet og mye lidenskap.
Lyden var dessverre nokså hardt og ikke fullt så fyldig som på bandets produksjoner, men det passet nokså godt til det generelt asketiske utrykket av konserten.
Order la aldri skjul på at de var inspirert av Celtic Frost og Hellhammer. Celtic Frost coveren «Procreation (of the Wicked)» ble til og med inkludert på «Lex Amentiae». Siden Martin Eric Ain døde bare noen dager før konserten virket det naturlig å framføre «Procreation (of the Wicked)» med dedikasjon til ham.

 

Selv om bandet så langt har et nokså begrenset repertoar var konserten langt fra kjedelig. Det var rett og slett mye godt på LPen og singlene. Bandet måtte selvfølgelig spille sin «hit» «Torquemada», en energisk og meget «catchy» låt. En låt som utvilsomt skillet seg ut var «Order». Den var tung, langsom og trykkende med et enkelt riff som gikk gjennom hele sangen. Denne gangen droppet Messiah growling til fordel for en følelsesladet monolog. Takket være dette kom budskapet enda tydeligere frem. Mennesket er bare en brikke for religiøse bevegelser, all individualisme må knuses, det er ikke noe plass for fri tanke. Messiah leste dette budskapet fra sin røde «Bibel», noe klisjeaktig, men samtidig et kult visuelt element.

Med to medlemmer som tidligere spilte i Mayhem var Mayhems coverlåt nesten uunngåelig. Denne kvelden prøvde Order å selge sin versjon av «Deathcrush» og jeg må si, at den var spenstig og overbevisende. Dessverre takket bandet for seg rett etterpå og forlot scenen, igjen uten noen unødvendig dramatikk. Publikum prøvde å tvinge frem noen ekstralåter, men dessverre lot ikke bandet seg overbevise. Konserten var slutt. Da publikum innså det virket de skuffet. Jeg velger å tolke det som at de likte showet. Jeg likte det veldig godt.