DISTURBED – Oslo – Telenor Arena

Disturbed så jeg sist i Oslo da de spilte med bl.a Halestorm under Taste Of Chaos i 2010. Derfor kunne jeg bare juble da jeg så de var annonsert som turnepartnere for Avenged Sevenfold. Disturbed er et band som har fulgt meg tett opp gjennom årene, og var et av bandene som gjorde at jeg ble frelst av de hardere sidene av rockesjangeren. Siden de slapp debutplaten i 2000 vokste fanskaren raskt, og de har i en årrekke vært et av de virkelige store bandene i sjangeren.

Etter den relativt rolig introen fra "Immortalized" entrer Disturbed scenen til et enormt jubelbrøl fra et ikke helt fullsatt Telenor Arena. De eier scenen på en måter bare så mange års erfaring kan gi. Fra første sekund setter de publikum i fyr og flamme, bokstavelig talt, med pyro effekter allerede under første låt. Dette blir veldig godt mottatt fra alle de oppmøtte, som heller ikke blir skuffet når de følger opp med mer flammer i tredje låt.

En av de sterkeste tankene jeg sitter igjen med er at de føles veldig små på en såpas stor scene. David Draiman føles litt tam der han rusler rolig rundt fram og tilbake på scenen, og heller ikke beveger seg mye ut på den lange catwalken. Hele bandet mangler også litt av den energien de hadde tidligere. Dette er allikevel en konsert jeg personlig sitter igjen med bare gode minner til.

Lyden er aldri et problem for Disturbed, og bidrar til en veldig hyggelig konsertopplevelse. David sin gjenkjennelige vokal når ut til alle fans som har møtt opp, på tross av litt rusten framføring til tider. Lysshowet er godt gjennomført, og de er flinke til å fremheve de enkelte medlemmene av bandet. For en gammel fan som meg selv er det enormt gledelig av de spiller mange av de gode gamle slagerne, som f.eks The Game som er med på å åpne showet, Stupify, Stricken og Down With The Sickness. Sistnevnte mangler kanskje litt energi og overbevisning i framføringen.

Et av kveldens høydepunkt må sies å være når de drar i gang sin cover av Simon & Garfunkels klassiker The Sound Of Silence. Det går en unison følelse av glede gjennom publikum og alle er uoppfordret oppe med både lightere og mobiler. Mot slutten av settet oppfordres det til at alle på tribunen reiser seg, og at det settes i gang "the biggest, nastiest circlepit" han hadde sett. Bortimot hele tribunen reiser seg, men det er heller usikkert om han var fornøyd med circlepiten som dukket opp.