THE DRIP – The Haunting Fear of Inevitability

Det er ytterst få grindcoreskiver som har sluppet gjennom radaren her i gården de siste årene. De fleste har prellet av og har fått det glatte lag av undertegnede. Jeg må innrømme at jeg slukte det meste av sjangeren for noen år siden, men så gikk jeg lei og ble fryktelig kresen. Det siste albumet som slapp igjennom må ha vært amerikanske Maruta og deres «Remain Dystopian» for et par år siden. Ei skive jeg storkoste meg med i dagene før og etter anmeldelsen ble skrevet. God grindcore gjør meg glad og jeg blir sulten av at det er så lenge i mellom de gode skivene. Heldigvis dukket det opp ei ny skive rett før helga. Også denne gangen et amerikansk band. The Drip heter de og ble dannet i 2007. Har kun tre EP-er på samvittigheten fra før av og da er det jaggu på tide med en fullengder. 10 år er lenge uten fullengder.

Musikken er av den tempovarierende typen. Mest fortfort og brutalt som river og sliter i tarmer og øvrige innvoller. Legger likevel igjen masser av gode tanker og øyeblikk i topplokket, så da er det vel ikke så ille likevel da! En fin miks av god grindcore og death metal, sånn ca 70/30 vil jeg tro det er. Noe er lånt her og der, noe ligner veldig på ting man har hørt før, men uten at man klarer å si hvor. Riff og trommer fra Cadavers «Necrosis» era dukker plutselig også opp, men det er kun i de innledende sekundene på låta «Gruesome Poetics».

Det er riffene og den varierende vokalen som ruler mest her sammen med de teknisk gode og til dels kjappe trommene. Vil så absolutt nevne i samme momenten at du finner mange utskudd i låtene til The Drip der de beveger seg inn i ukjente sjangere kjent for de fleste andre grindcoreband.

Jeg vil tro de fleste som liker grindcore, brutal death metal og diverse sjangere derimellom vil åpne sine ører til The Drip. Skiva er gulle god og er det foreløpige musikalske høydepunktet i 2017.

https://www.facebook.com/thedripgrind
www.relapse.com