MIDGARDSBLOT 2016 – Dag 1 – Borre

På bare to år har Midgardsblot etablert seg som en særegen festival med en helt egen atmosfære. At det ikke har kommet til flere festivaler av denne sorten her på berget er rart, i og med at folk metalen alltid har stått sterkt her til lands. Vi var tross alt veldig tidlig ute med å sparke liv i sjangeren, og med den tilknytningen norsk ekstremmetal har til vikingtematikk er det jammen på tide med en festival som setter denne typen band og musikk i fokus. Midgardsblot har blitt et naturlig samlingspunkt for alle med sans for folk, pagan, viking og black metal. Festivalen ligger perfekt plassert, med scenen rett ved siden av Gildehallen, campen rett ved storhaugene og Midgard Historisk Senter derimellom. Det er langt fra den største festivalen i landet, men når det kommer til stemning og egenart er det få som kan konkurrere med Midgardsblot.

Rett etter jobb på fredag bar det av gårde fra Oslo til Horten i hui og hast. Idet undertegnede nærmer seg festivalområdet stiger stadig stemningen, med buldrende trommer og en brølende islender i bakgrunnen. Innen festivalpass er hentet og jeg befinner meg på festivalområdet har allerede Skálmöld gjort seg ferdig, men ut ifra musikken hørt utenfor gjerdene, publikums hoiing og fornøyde festivalgjengere i øst og vest, så later dette til å ha vært en vellykket konsert.

Neste band ut er den colombianske black metal-duoen Inquisition. Musikken i seg selv er fet nok, og minner ikke så rent lite om gammel Immortal, noe som sitter godt blant publikum, selv de som ikke har noe forhold til bandet. I likhet med Immortal er også Inquisition en ganske stillestående konsertopplevelse å bivåne, i og med at eneste mann i fremkant både synger og spiller gitar. Etter halve settet hadde man liksom sett det som var å se, og da funket det vel så bra å se resten av konserten fra ølteltet. Det skal sies at både låter og lyd funket bra, og de som hadde personlig forhold til bandet latet til å få mye ut av denne opptredenen.

Over til fredagens høydepunkt. Etter Inquisition var det nemlig duket for Enslaved, og med et band som tydelig var i god form så ble dette en av festivalens beste konsertopplevelser. Grutle var ikke treg med å få med seg publikum, og da bandet i tillegg spilte i skumringstimen senket stemningen seg bokstavelig talt over festivalpublikummet. Låtutvalg, lyd og sceneshow vitnet om et erfarent band som leverte varene med overbevisende autoritet. Da de i tillegg stilte med en settliste bestående av mange gamle godbiter var det nok ikke en sjel som ble skuffet.

Overgangen fra Enslaved til Skuggsjá er nokså stor, i hvert fall med tanke på intensitet. Når det er sagt så var siste konsert for kvelden en ubetinget positiv overraskelse. Det skal sies at undertegnede slet litt med å få Skuggsjá sitt album under huden, og derfor ikke hadde all verden av forventninger til denne konserten, men egentlig var det vel ikke så overraskende at musikk av denne typen gjorde seg langt bedre live enn på plate. Om ikke annet så var dette en mektig, stemningsfull og passende avslutning på kvelden. Igjen var lyden god, bandet var visuelt gripende, om enn ganske stillestående, og låtene satte et bra punktum i nattemørket for et godt fornøyd publikum.