HELLRAÌSER – Trondheim – Good Omens

Ovërhead leverte som kjent en av de beste konsertopplevelsene jeg noensinne har hatt sist de var på besøk i trønderhovedstaden. Og da det ble klart at de skulle komme tilbake og hylle Lemmy og Motörhead under Hellraiser på Good Omens 13. februar, var jeg kjapt klar på at dette skulle jeg være med på. Siden jeg har noen år på baken, valgte jeg ikke å ha forventninger om at det skulle bli like bra denne gangen. Jeg trengte ikke bekymre meg så mye for det egentlig. Med stinn brakke, BARE god musikk og en enormt herlig stemning fra dørene åpnet klokka 20:00 og fram til en god stund etter at Ovërhead var ferdige, ble dette en gedigen fest. Om det ble bedre? Vanskelig å si. Minst like bra, ble det i alle fall.

Nyoppstartede Hammered fikk gleden av å åpne ballet. De gjorde det klart tidlig at de kun skulle spille tre låter. De åpnet med de relativt enkle spillemessige låtene «Killed by Death» og «Orgasmatron». Det var helt vidunderlig stemning og man trodde man skjønte hvilken linje bandet hadde lagt seg på. Vi kom i alle fall ikke til å få noen «Ace of Spades» herfra, tenkte vi. Men der tok vi så grundig feil som vi kunne, for det var akkurat den låta bandet avsluttet med. Satt som den skulle den også og jobben med å varme opp publikum var gjort på en-to-tre.

Shotgun Rodeo er rett og slett et partyband. Et godt et. De er undervurderte og fryktelige flinke på hva de gjør. Drar med seg publikum videre etter den jobben Hammered gjorde med en nydelig blanding av egne låter og noen velvalgte Pantera slägers. Gjorde overgangen mellom ferske Hammered og blodheite Ovërhead «smud».

Ovërhead ruler som forrige gang med spilleglede, ypperste ekspertise og en smakfull setliste alle på Good Omens kjente seg igjen i. Sørlendingene skapte et liv man knapt har hørt om på disse kanter. De hadde gjesteartister og mye humor som ble blandet med glade gjester og masser av «Lemmy’s» i omløp og dette var bare noe av ingrediensene vi fikk servert på denne vidunderlige hyllesten til verdens beste band Motörhead og sjefsboss Lemmy Kilmister. Som sist fikk jeg nok en gang den beste Motörhead låta ever, «Limb from Limb» servert på fat fra Ovërhead. Godt fornøyd med det 🙂

Baren gikk tom for Jack lenge før Ovërhead var ferdige med sitt set, men det gjorde ikke så mye. Alt og alle inne på Good Omens hadde nok fått mer enn nok av de gylne dråpene før den tid.

Dette ble den hyllesten som kun de største optimistene turte å håpe på. Tror Lemmy selv satt stolt og så på fra sin sjefsplass der oppe i rockehimmelen. Skål og takk for alt!