BLACK TUSK – Pillars of Ash

Her har vi en ny fullengder fra Savannah bandet Black Tusk. «Pillars of Ash» er bandets fjerde album og deres første siden 2011. Trioen gir oss sitt tredje album på rad som klokker inn på de samme 34 minuttene. Tilfeldig? Vet ikke. Betyr det noe? Tvilsomt. Det som betyr noe er musikken.

Låtene er det 11 av på denne skiva, og når totaltiden er på «bare» 34 minutter, sier det seg selv at låtene er av det kortere slaget. Noe som for så vidt er helt greit, for jeg klarer ikke å bli så fryktelig imponert over hva gutta har fått til denne gangen. Støyrock/metal uten noen form for melodiøse innslag. Låtene består i hovedsak av tunge og harde låtpartier med forskjellig tempo. Jeg hører masse viber fra punk a la Anti-Nowhere League og Nuclear Assault-aktig thrash. Nuclear Assault viben må jeg skrive litt mer om. Jeg har aldri før lagt merke til at Black Tusk høres ut som Nuclear Assault, men når jeg først begynte å tenke på det, klarer jeg ikke å bli uenig med meg selv. Det er utvilsomt vokalen som er hovedårsaken, den skrikende og manende vokalen som John Connelly er så kjent for. Men riffene og noe av låtstrukturen kjenner man også lett igjen.

Det meste av musikk fra Anti-Nowhere League og Nuclear Assault er foretrukket fremfor denne fra Black Tusk, ganske enkelt fordi dette er ei litt kjedelig skive der ingen godlåter drar den opp fra gjørma. Helt nede i gjørma er den ikke, men den er lengre nede enn hva EP-en «Tend no Wounds» fra 2013 er, og utviklingen ser ikke helt bra ut for bandet. Spent på hva de kommer opp med neste gang.