TRONDHEIM METALFEST 2015 – Dag 1 – Good Omens + Fru Lundgreen

Jeg innfant meg tidlig nede i Trondheim sentrum og etter å ha fordelt litt plakater på de tre øvrige aktive festivalvenuene og hørt de siste tonene til Endogenic på Isak, fant jeg meg en rolig plass i baren inne på Good Omens. Det var mange gode valgmuligheter denne kvelden, men jeg hadde endt opp med at en morsom aften med tre coverband som skulle spille Pantera, Metallica og Motörhead, var tingen for meg.

Det var Baghera fra Trondheim som åpnet ballet. Det var på det tidspunktet ikke så veldig mye folk, men i løpet av veldig kort tid ble det raskt trangere om plassen og man innså at det plutselig var ganske folksomt der inne. Bandet åpnet pent med et par tre godt kjente låter for meg. De spilte bra og alle var happy. Men så tok de en del låtvalg som ikke helt falt i smak for undertegnede og jeg begynte etter hvert å leke med tanken på å teste ut en annen venue og da mest Fru Lungreen. Og få litt black metal innprentet i sjela var kanskje ikke så dumt der og da. Noen minutter senere var valget tatt og den gamle fruen fikk besøk av undertegnede med følge. Baghera fortsatte nok å levere en meget god konsert uten vår tilstedeværelse.

Wacken Metal Battle vinnerne Troldskugge avsluttet sitt sett i det vi kom inn døra hos den gamle damen, så der fikkvi ikke hørt stort. Måtte i stedet vente på neste band, iransk-norske From the Vastland, som var hovedårsaken til at jeg valgte å ta turen akkurat hit. From the Vastland er et av de mest omtalte og aktuelle bandene innenfor sjangeren for tiden og jeg var veldig spent på hvordan Sina og hans norske venner ville fremstå på scenen.

Det første som slo meg: Ikke så mye som en strek maling var å se på gutta. Kun pent kledde unge herrer som spilte ekstremt tight og godt. Det var kjapt, høyt og veldig god lyd. Bandet levde så absolutt opp til forventningene og skulle du få muligheten til å få se From the Vastland live en gang, så slå til. Til å være utsolgt, virket det å være god plass der inne, noe jeg ikke kunne erindre fra tidligere fulle konserter på Fru Lundgreen. Var folket mindre i vekst eller var de alle på do eller inne i biljardrommet? Ikke vet jeg, men det var utsolgt og bandet leverte til mer enn godkjent. Det var tight som faen og verdt hvert sekund jeg lånte bort mine ører. Angrer så absolutt ikke på at jeg valgte å ta turen innom.

Da jeg kom tilbake til Good Omens var Battery i full gang. Metallica tribute kan være knall når det gjøres riktig. Battery gjorde mye riktig og det ble en særdeles flott konsert. Det som ikke var helt top notch var en del av gitarsoloene. Om det var at gitaristen hadde en dårlig dag eller om de rett og slett er for vanskelige eller om det var jeg som var for pirkete, vet jeg ikke. Men det ble likevel såpass bra at de aller fleste innenfor dørene storkoste seg. Med Metallica skal det mye til for at det blir feil. Bandet har så mange gromlåter at det må være både en glede og et mareritt å velge setliste. Hva skal være med og hva må utelates. Battery hadde valgt en flott setliste her og dermed kunne festen som startet med Baghera fortsette.

Ovërhead visste jeg hadde et godt rykte på seg som et glimrende Motörhead tribute band. Mange har til og med sagt at de er et helt fantastisk liveband. Litt tungtrodd som jeg er, var jeg ikke helt sikker på at alt dette stemte helt, men likevel gledet jeg meg som en unge. Og. Jeg. Ble. Ikke. Skuffet. Ingen ble skuffet. Ovërhead knuste. De spilte skjorta av alt og alle. De var bedre enn alle Motörhead tribute- og coverband jeg har sett og hørt. De var nesten bedre enn Motörhead selv, men det kan jeg vel ikke skrive. Og de spilte «Limb from Limb». Aldri hørt den av et tributeband tidligere. Det er favorittlåta mi av Motörhead og der og da var jeg i ekstase.

For min del vant Ovërhead torsdagskvelden med glans. De spilte som noen guder, hadde en nydelig setliste og skapte mer moro enn alle de andre bandene til sammen. En bedre start på Trondheim Metalfest 2015 kunne man nesten ikke fått.