METALLICA – Bergen – Koengen

Metallica er et band som de aller fleste har et forhold til, enten de er metalheads eller ikke. Omtrent alle vet om de liker bandet eller ikke, og alle har hørt minst én låt. Uten tvil ett av de største metal bandene i verden spilte altså på Koengen forran 23.000 mennesker, og med seg hadde de Djent-sjangerens fedre: Meshuggah

Meshuggah

Sverige valgte også i år å sende sine representanter til Bergen, denne gang i form av Meshuggah. Det svenske ekstremmetal bandet hadde ingen problem med å holde publikum i et oppvarmet stadie. Musikalsk sett var det mye energi, men kanskje litt vanskelig for den normale bergenser å holde følge med alle de merkelige rytmene.

Sceneshowet til Meshuggah var ikke nevneverdig interessant, men det virker heller ikke som at bandet prøvde å være visuelt spennende, så ingen skivebom. Litt snubling i noen av sangene, men ellers en helt grei opplevelse for folk som ellers hører på metal.

 

Metallica

I det klokken nærmer seg 21, kommer en del mennesker iført hvite tskjorter på scenen. Hva hensikten med disse var er det nok fremdeles mange som undrer seg over, og det ble heller aldri addressert.

James Hetfield og resten av Metallica kommer på scenen i en meget avslappet stil, og Hetfield åpner rolig med å si "Before we start, I just want to say: Give me fuel, give me fire, give me that which I desire!" og bandets første låt for kvelden, "Fuel", er i gang. En helt ok start.

Metallica fortsetter deretter med klassikeren "For whom the bell tolls". Bra fremført, og Trujillo viste også at han fint klarer å forholde seg til bandets gamle slagere. Sangen kunne dog ha vært bedre uten den forferdelige lyden i bassen.

"Metal Militia" følger på som enda en klassiker før det roes ned. James Hetfield forteller at uansett om man er old school eller new school, så håper han at publikum liker neste låt. "King Nothing" fra Load. Uten tvil kveldens klart beste fremførelse. Delvis fordi trommene ikke går for fort for Ulrich til å holde følge, men også fordi energien generelt var meget høy under akkurat denne låten.

Etter dette forsvinner energien ut av bandet, virker det som. Litt nytt, litt gammelt, før kveldens absolutte lavpunkt: "Lords of Summer". En direkte kjedelig låt som ingen kjenner ordentlig til. Egentlig noe mystisk at denne ble tatt med i setlisten.

"The Unforgiven" trekker nivået litt opp igjen, selv om stemmen til Hetfield ikke virker som den er helt godt nok oppvarmet for denne sangen. Publikum hjelper til, og får derfor komplimentet "Dere synger bedre enn meg", fra Hetfield.

Halvveis i konserten tar energien seg kraftig opp igjen med "Sad but True". Herfra og ut virker det som at alle i bandet har fått kommet ordentlig i gang, og derfor klarer å holde nivået som de burde.

"One" blir fremført ganske greit, men det å bytte fyrverkeri ut med laserlys var en kjedelig avgjørelse som tar bort et autentisk virkemiddel fra åpningen. Utover det kan det også nevnes at de grafiske fremstillingene på storskjermene var litt artige å se på.

Etter en klassiker som "One", er det bare en ting å gjøre, og Metallica gjorde det helt riktig: velge en enda mer klassisk sang. "Master of Puppets" drev publikum bra, og alle i publikum fikk et fantastisk bra øyeblikk fra verdens største metalgruppe. I tillegg til dette virket det som at Hetfield’s stemme våknet skikkelig med denne sangen, noe som er bra da den påfølgene sangen, "The Memory Remains" er en låt som krever en sterk vokalist.

Etter dette var det stort sett rett frem for bandet med forventede klassikere og "Wiskey in the Jar". Avslutningen ble "Enter Sandman". Ganske bra spilt av alle i bandet, og alle i publikum koser seg med badeballene som faller i det sangen starter.

Det som kan sies om Metallica er at bandet har forfalt kraftig siden sin storhetstid, og det er de nok klare over selv, da de spiller mye mer gammelt enn nytt. Live er de derimot relativt stødige fremdeles. Bandet gjør en bra jobb med å holde publikum i hendene gjennom hele konserten og leverer greit. Alt i alt en ok opplevelse som blåste nytt liv i noen av de gamle sangene til bandet.