MANIFEST – Erteris

MANIFEST har nettopp sluppet sitt fjerde album og har spilt sine første konserter på flere år. Da er det på tide med en liten prat med Ole-Marius Larmerud, gitarist.

Det har vært mye fint å lese om «…and for This We Should be Damned», men hvordan vil du selv beskrive plata?

Jeg vil beskrive det som et mørkt, aggressivt og spennende metal album med stor variasjon i låtmaterialet. Lyd, fremføring og produksjon er veldig organisk, på flere måter. Vi har for det første jobbet sammen som fullt band om låtene på øvingslokalet, helt fra første øving og helt til innspilling. Dessuten er låtene innspilt live, noe som ivaretar dynamikken fra bandet på en helt annen måte enn når det spilles etter klikk og man legger spor for spor.

Er det noen spesiell mening med skivetittelen?

Ja. Kort forklart spiller tittelen på menneskets historie med ondskap gjennom tidene. Ondskap og onde handlinger er noe som alltid har vært en del av mennesket, men som ofte blir sett på som noe umenneskelig. Vi ønsket å sette et par spørsmålstegn rundt denne tankegangen

Jeg var en av mange som koste meg under releasepartyet på Familien tidligere i vår og dere har også vært på en liten tre-dagers turne sammen med Beaten to Death. Hvordan var det å spille sammen igjen?

Det var helt supert! Vi har hatt et par års pause fra live spilling, og nå føles det veldig riktig å være i gang igjen.  Vi er et band som virkelig liker å komme oss ut på veien og levere varene for publikum.

Hvordan tar folket sør for Trondheim imot Manifest på scenen?

I Oslo kom det faktisk flere enn det gjorde på konserten i Trondheim, så jeg vil si vi blir veldig positivt mottatt. Stemningen var veldig god på alle konsertene.

Sammensetningen Manifest og Beaten to Death, passet den?

Jeg synes absolutt det, både musikals og sosialt fungerte det veldig bra. Vi kjenner flere av gutta der fra tidligere, blant annet gjennom Insense som vi gjorde noen giger sammen med for mange år siden.

Hellish Outcast skulle også ha vært med på denne lille turneen. Hva skjedde der? Var de savnet?

De fikk problemer i forhold til et medlem i bandet som kom opp i en situasjon som gjorde at han ikke kunne reise hjemmefra. Hellish var absolutt savnet, spesielt i deres hjemby Bergen.

Violent Media og ViciSolum, hvordan er egentlig dealen der?

Violent Media er mitt enkeltmannsforetak som jeg opprettet i forbindelse med utgivelsen av Written In Blood. Nå bruker jeg foretaket blant annet i management sammenheng. ViciSolum signet oss for to skiver med opsjon på en tredje, så vi ser for oss et samarbeid med de fremover.

Manifest har, til tross for at dere medlemmer er spredd litt rundt og får spilt veldig lite sammen, holdt sammen som erteris. Hva er hemmeligheten?

Noe av årsaken tror jeg er at det har vært en utvikling på det musikalske. Hvis vi hadde kjørt oss fast i ett spor, så tror jeg det hadde blitt mindre spennende for de ulike medlemmene å holde det gående. Og så er det selvfølgelig drømmen om å gjøre det stort som band, vi har alltid vært overbevist om at bandet er godt nok til å nå langt. Dessuten innser vi verdien av det å ha en lang historie sammen. Det er et fåtall av band som holder sammen så lenge som det vi nå har gjort, og det i seg selv er en drivkraft.

Folk lærer stort sett mer og nye ting etter hvert som de blir eldre. Hvordan vil du si læringskurven har vært for dere fire i Manifest og som band?

Det meste jeg har lært om å spille i band har jeg lært gjennom Manifest.  Det har ofte vært slik at vi har lært ting grundig, gjennom å gjøre noen skikkelige bommerter he,he…

Jeg skrev i min anmeldelse av skiva at Manifest har nytt godt av at spesielt Stian og Alessandro spiller i andre band og i andre sjangere. Er du enig i den påstanden?

Musikalsk sett er jeg enig i det.

Manifest ble startet opp for 16 år siden og det er i år 10 år siden debuten «Half Past Violence» kom ut. Hvordan har reisen vært? Er det noe du har satt ekstra stor pris på, ting du gjerne vil glemme og episoder/historier du aldri vil glemme?

Den musikalske reisen har uten tvil vært veldig spennende, og er det fortsatt. Jeg setter pris på at vi er mer eller mindre de samme medlemmene som når vi startet opp, og at vi har utviklet oss musikalsk sammen. Siden 2002 har vi kun byttet bassist et par ganger. Nå har Johnny vært fast medlem i over 6 år, noe vi er veldig fornøyde med hele gjengen.  

 

https://www.facebook.com/manifestnorway

https://www.facebook.com/vicisolumproductions