AKI VIITALA (Shot at Dawn)
- by Rune Grande
- Posted on 28-02-2014
AKI VIITALA er trommeslager i det melodiøse og tøffe death metalbandet SHOT AT DAWN. Her kommer hans bidrag til The Blast Beast Series.
Hva er det som driver deg som trommis?
Faktisk å få ut tankene mine. Jeg tenker veldig mye i rytmer, og etter en (altfor lang stund) så begynte jeg med trommer. Har spilt trommer siden 2005, men har brukt titalls timer per uke.
Det som driver meg mest er å finne noe jeg ikke kan, og deretter øve til jeg klarer det. Jeg elsker å bruke timesvis på youtube for å finne folk bedre enn meg, deretter øve til jeg klarer det de kan og endelig lage en egen versjon av det.
Det som driver meg oppsummert i ett ord: utvikling. Nå er det å starte med nye prosjekter som viser mer dybde. Har akkurat sagt ja til en internasjonal drum’n’bass prosjekt i noe ala Pendulum-stilen, men allikevel mer «club».
Det som driver meg akkurat nå er også å være tightest mulig og mest mulig gjennomtenkt i min spilling slik at låtene Shot At Dawn skal spille i studio låter så bra som det bare kan! Studio er alltid en push for å komme seg opp på neste nivå! Vi skal i studio for å recorde en ny EP, deretter en norgesturne som følges opp av europeiske datoer.
Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de tre?
Absolutt viktigst er teknikk og groove. Jeg er regjerende Norges raskeste trommis, men anser ikke det som viktig i det hele tatt. Jeg syns at hurtighet skal kun være et våpen i arsenalet. Om mine gitarister spør om en blast i 280bpm, så skal jeg kunne klare dette enten idag eller neste øving. Det er likevel ikke målet om å være kjappest mulig.
Det som irriterer meg er slappe beats. Det er noe jeg selv satset mye på i det siste. Det høres banalt ut, men slagene må treffe på millisekundet. Om et slag i blast beaten din har feil timing eller «velocity» så høres det off ut. Det jeg har oppdaget er at altfor få satser på melodiøse blasts. Hør på eksempelvis Kai Hahto eller Daniel Erlandsson. De lager en egen melodi på riden eller aksentene på hihaten. Det er noe av det jeg har prøvd å implementere i min egen spilling. Å få min blast til å skille seg ut er viktigere enn at jeg kan spille den i ekstreme tempoer. Det jeg misliker med mange av dagens moderne trommiser er at man høres ut som en miditrommis. Med andre ord er all grooven borte og det høres ut som et maskineri uten feeling.
(Photo:: Erik Valestrand)
Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?
Jeg vil si at jeg er en litt merkelig trommis som blir mest inspirert av trommiser som ikke er i min egen sjanger. Men en liten blanding av mine personlige favoritter er: Tony Royster Jr, Steve Gadd, Dennis Chambers, Mike Portnoy, Daniel Erlandsson, Kai Hahto og Chris Adler. Jeg vil aller helst møte Tony Royster Jr, og sagt at det er en jævlig kjip følelse å se at han var en råere trommis enn meg ved en alder av 12år!
Når du bedriver egenøving, synes du systematisk framgang eller full improvisasjon er best?
Ca hver dag. Jeg trenger absolutt ikke å være ved settet for å drive øving. En pad for armer og bein holder samt en metronom på øret. Jeg driver systematisk med metronom-øvelser hvor jeg starter i et rolig tempo, og avslutter i et høyere tempo enn sist gang. Alltid viktig med utvikling. Etter «maskinøvingen» er unnagjort er det på tide med litt morsommere grooves. Jeg spiller veldig mye funk, drum’n’bass m.v. alene. Jeg vil imidlertid si at jeg har alltid et nytt mål på øving. Jeg skal mestre noe nytt på hver egenøving. Har man ikke en plan, så planlegger man å mislykkes. Alltid tenk på hvor du er, og hvor du skal.
Har du forresten noen tips eller "kjerneøvelser" som du liker og har gitt deg mye framgang i spillingen din?
Metronom + KISS = Keep it simple stupid. Det har tatt tid og stolthet å skjønne dette, men enkle paradidler og 4.-32.dels individuelle øvelser på hver arm/bein.
Hva er viktig for deg når man øver inn nye låter/riff med bandet ditt og har du noe spesielt du gjør eller lytter etter?
Shot At Dawn er et ekstremt melodiøst band hvor det er små aksenter og detaljer overalt. Det kan enkelt spilles en ren skank – eller en blast beat over et riff, men å få frem de samme aksentene på ride, cymbaler etc er den virkelige kunsten. Vi bruker mye midi, og der er det lettere å få frem disse detaljene mer nøyaktig. Ellers har in ear virkelig åpnet en hel ny verden for meg. I det siste har jeg også satset på å ha forskjellige groove/rytmer/fills i alle sanger. Det jeg mener med det er: i løpet av en sang skal eksempelvis fillene ha samme «tema»
Hva mener du er de største utfordringene til extreme trommiser (eller trommiser generelt) og hva kan man best gjøre for å takle dem?
Svelge stolthet. 1) Vit hvor du befinner deg og hva du skal utvikle videre 2) Det er ikke alltid plass til en hyperblast med 10 fills i hvert riff. En ny ting jeg har lært er å nynne riffet høyt mens du spiller. Da hører du hva som skal passe nærmest automatisk. En annen ting er å spille avslappet. Fikk beskjed selv for en del år siden at jeg så veldig anspent og stiv ut. Sett på metronom, øv saktere og deretter øk tempoet. Øv gjerne også 10bpm over sangens reelle tempo for å takle låta uansett situasjonen. Med metronom slapper man mer av siden man vet allerede før partiet hvor fort det kommer til å gå
Håndledd eller fingre? Hel opp eller ned? Og hvorfor?
Håndledd til og med ca 210-220bpm, mens fingrene overtar fra 220-300++bpm. Dette for å få nok kraft i hvert slag, men også nok hurtighet til å spille de kjappe partiene.
Hel opp, alltid. Liker ikke heel-toe teknikk siden dette skaper en merkelig rytmikk/dynamikk i mine ører. Er mer oldschool og trør meg i hjel til det sitter. Hel ned fungerer ikke for meg, og det ender i kramper.
For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med.
Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?
Haha, takker, men nå vet jeg ikke hvor mitt «nivå» er siden dette er vanskelig å avgjøre subjektivt. Det jeg imidlertid kan bekrefte er at det har blitt brukt mange treningstimer, og er evig takknemlig at jeg har en meget forståelsesfull samboer. Ikke nok med at hun forstår min satsing, men hun oppfordrer meg til å dra på øving, øve på pad hjemme osv. Hun har vært en stor bidragsyter i min utvikling.
Jeg må nok miste armer og bein for at jeg skal slutte. Angrer ikke på treningstimene. Angrer heller på at jeg ikke har hatt nok prosjekter i ilden for å vise flere sider.
Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?
Jeg ser som oftest ikke lenger enn trommesettet. Det er helt merkelig, men slik er det. Har også fått vite at jeg spiller alle rytmene med tunga samtidig!
Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?
Det er LATTERLIG kostbart. Musikkgarasjen AS kan nok bekrefte at jeg har siden 2005 brukt ca en halv million hos bedriften. Tenk deg en china i metalcoreband… Hvor ofte hører du den? Meget ofte! Sprekker den så har du tapt ca 4000kr.
Ellers er det kun øving, tålmodighet og kreativitet. Hører altfor mange metalcore band som kun spiller breakdownrytmer på cymbaler, og glemmer eksistensen av ride og hihat helt samt andre groover helt. «Alle» kan lære seg en viss rytmikk på basstromma, men å lære seg grooves er vanskeligere. Ellers kan alle lære seg hurtighet, men å få din blast til å groove skikkelig…DAMN!
Også litt om utstyr:
Hvilken type skarptype og konfigurasjon liker du best? 12", 13" eller 14"? Og type? Tre, Stål, Messing eller Bronse?
Treskarp fra Pork Pie, 12-14 tommer og størst mulig dybde. Jeg liker å ha mye «bounce» og «feel» på min skarp, og strammer skinnet relativt stramt. Bruker ikke trigger på skarp. Har blitt mer og mer glad i å bruke 12-13 tommers skarp, og 14 tommer som dybere effektskarp ved siden av.
Hvilken type pedal[er] bruker du?
Og hvilke "settings" har du funnet ut er best for deg?
Pearl Demon Drive, factory settings. Eneste jeg har gjort er å stille klubbene nærmere slagskinnet. Helt latterlig bra pedaler. Har imidlertid tenkt å prøve Axis med e-kit for å kunne ha bedre lyd på basstromma mens jeg bruker trigger.
Som alltid er vår avslutning at du skal få lov til å velge nestemann i denne serien om trommeslagere. Velg en trommis og forklar hvorfor han fortjener (!) det?
Han er kanskje ikke kjent for sine blast beats, men en ekstremt god trommis er han allikevel. Sender stafettpinnen videre til Frank Nordeng Røe! (Withem)