AGIEL – Dark Pantheons

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke liker synth I metal, men er har vi et band som faktisk klarer å bruke det på en tøff mate. Vel, for det meste. Se på det som en extreme versjon av Fleshgod Apocalypse. En kaotisk extreme versjon. Mindre melodiøs, kun brutalitet og kaos.

Se for deg et mannskor fra helvete, en trommis på speed, en gitarist eller to som leker Brain Drill og en synthist som på et eller annet viset forsøker å binde sammen bråket til ei låt. Kan for så vidt også ses på som om han forsøker etter beste evne å ødelegge alt. Uansett, resultatet blir mye kaos.

Innimellom roes tempoet ned til det gjenkjennelige og da kommer Dimmu Borgir vibene fram. Kan det være at det faktisk er en plan i det som gjøres her?

Heldigvis er dette kun en fem-spors EP, for jeg må bare si at et helt album på rundt timen ville vært overkill de luxe. Kaos er morsomst i små doser.

https://www.facebook.com/houseofagiel