BEATEN TO DEATH – Heseblesende skranglegrindglede

BEATEN TO DEATH: selvutnevnt til Norges eneste grindcoreband. Iallefall det nærmeste vi kommer et grindcoresuperband her til lands med bandmedlemmer fra flere kjente band som Tsjuder, Insense, The Cumshots og She Said Destroy. Hyperaktuelle med sitt andre album kalt "Dødsfest!" og kommende konserter i hjemlandet denne høsten. Her er vokalist Anders Bakke.

Først og fremst. Gratulerer med ny skive. Beskriv skiva med egne ord.

Takk skal du ha! Dødsfest er 19 minutter med heseblesende skranglegrindglede. Null hemninger, null trender, null selvinnsikt.

Hva kan folk som ikke har fått den med seg forvente seg av musikalske krumspring? Hva har Beaten to Death å by på som andre band ikke har?

Springbrettet vårt har alltid vært grindcore, men vi lar oss påvirke av mange sjangre når vi komponerer. Vi er gamle i gamet og ikke så voldsomt opptatt av å få trve kvlt status så her peises det på med innflytelse fra plenty av guilty pleasures. Indiepophooks med blast beats gir oss ståpels. Vi har også blitt opptatt av å distansere oss fra et standard metallydbilde. Gitarene våre er twangy og minimalt vrengkamuflert. Tenk Beach Boys og Shellac. Vi henter frem vreng og brutalitet i rytmeseksjon og vokal.

Hvis jeg har forstått dette riktig, så har Beaten to Death fått mye mer oppmerksomhet utenfor landets grenser enn her hjemme. Hvorfor?

Det stemmer, og dette på tross av at vi aldri har tatt med Beaten på tur utenfor landets grenser.

Nå har det i hovedsak vært pressedekninga av bandet som har vært litt laber i Norge. Tilbakemeldingene vi får fra publikum på konserter er stor sett eksepsjonell.

Pressen i utlandet har hele veien vist interesse og, med få unntakgitt varme omtaler av utgivelsene våre.

Grindcore i Norge. Hvordan er scenen? Er det liv laga?

Finnes det noen scene, da? jeg tror ikke det. Vi er uansett et ganske isolert band og har ikke tatt del i noen scene. Ikke er vi flinke til å følge med på hva som skjer rundt oss, heller.

På Facebook siden deres kan man lese følgende: «Men det er klart, når det bare er ETT grindcoreband i landet, så….. hehe…..» Da må vi bare spørre: Finnes det bare ett grindcoreband i Norge?

Det finnes helt sikkert flere grindband i Norge. Men vi kjenner ikke til dem: Dermed står vi fullt og helt bak et sånt statement i all vår ignoranse.

Hvem er drivkraften i bandet? Er det noen som står på mer enn resten i bandet for konserter, øvinger osv?

Vår bassist Mika er definitivt en primus motor for å få oss til å lette på ræva og komme oss på øving, innspilling, videoshoot og så videre, men utover dette er vi alle med på å dra lasset. Kloke av skade har vi valgt å håndtere det meste av businessen på egenhånd.

Tommy har ansvar for innspillinger, Martin gir ut skiver og ordner merch, Mika produserer videoer og er generell sosial mediahore, Bart og jeg bidrar der vi kan med å besvare intervjuer og se kjekke ut med briller og hipstersveiser.

Så vil jeg gjerne gi en shout out til våre to, usynlige medlemmer Joffe, som håndterer konsertbookinger og lys, og Jørgen, som sørger for livelyden vår. Uten dem hadde vi vært som en sliten dragartist som har glemt igjen sminke og playbacken hjemme.

Hvem er hjernen bak musikken i Beaten to Death?

Det er i hovedsak Tommy og Martin som skriver musikken, med hjelp fra Mika. Selv har jeg ikke tatt i en gitar på årevis og kan ikke lenger skrive et duganes riff, selv om det sto livet om å redde.

Tekstene i grindcore er som oftest av det mindre seriøse slaget. Hvem er det som står bak tekstene i Beaten to Death og hvor blir inspirasjon til tekster hentet fra?

Det utsagnet må jeg arrestere deg på. Grindcore var i utgangspunktet en veldig seriøs sjanger tekstmessig. Nå er det selvfølgelig en del subsjangere, som porn grind, som drar ned seriøsitetsnivået, men i sin spede barndom var grindcore i aller høyeste grad en seriøs sjanger, ofte med sosiopolitisk teksttematikk. Grind er jo tross alt bastardungen til samfunnsbevisst hardcore punk og death metal.

Når det er sagt så er ikke vi så politiske av oss. Vi tar  for oss personlige opplevelser observasjoner og meninger i tekstene. I de fleste tilfellene er det jeg som står bak tema og tekster, men en del tekster og låttitler dukker opp i våre samtaler på øvingslokalet. Når vi i det hele tatt har faktiske tekster. I en del av låtene våre bruker vi vokalen utelukkende som et instrument. Etter å ha blitt fortalt år etter år fra familie og bekjente at det ikke går an å høre hva vi synger om uansett, har vi tatt dette innover oss og innsett at der vi sitter i stampe når det kommer til å få på plass en tekst kan vi like gjerne ytre totalt meningsløse og diskjonsløse vokallyder så lenge det tjener musikken.

Bruker dere mye tid på tekstene?

Nei.

Beaten to Death består av aktive medlemmer fra en del andre band. Blir det mye tid til øvinger?

Beaten to Death er et godt, gammeldags sideprosjekt. Andre band og jobber prioriteres ofte.Vi prøver å legge opp til intensive øvingsseanser i forkant av konsertserier eller før innspilling, men vi møtes ikke på faste tidspunkert. Vi møtes når vi har tid og griner ikke over at noen ikke kan. Dette er kun moro når det passer oss alle.

Med det samme vi er inne på seriøsitet; grindcoreband blir sjelden tatt alvorlige. Unntaket er Napalm Death. Hvorfor tror du/dere det er slik?

Igjen, jeg er veldig uenig med deg i dette utsagnet om grind som en useriøs sjanger. Vi har tydeligvis ikke hørt på de samme bandene. Som sagt, med subsjangere som porn grind så er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor noe ikke blir tatt på alvor. Kannibalpornografiske tekster? Serriøst. Voks opp. Jeg vil dog gjerne ramse opp en del band som jeg synes representerer det seriøse aspektet av grindcore, som folk virkelig burde sjekke ut hvis det er sånn at folk går rundt og tror grind er barnslig tivolimetal: Fra de helt åpenbare: Napalm Death, Brutal Truth og Nasum til de færre kanskje har hørt om: Discordance Axis, Narcosis, 324, Asterisk, S.O.B, Gridlink, Magrudergrind og Nostromo, for å nevne et knippe. Sjekk det ut, folkens.

Blir det noen muligheter til å se dere live i Norge framover? Ellers noen planer?

Ja, vi kommer til å spille i Oslo, Trondheim og Tromsø i løpet av høsten. Ellers satser vi på å komme oss litt mer ut på tur neste år, gjerne utenfor landets grenser. Og så er det vel på tide med ny skive igjen om et års tid. Vi har en frekvensen på en utgivelse i året å opprettholde.

https://www.facebook.com/beatentodeath