LEPROUS – Trondheim – Rockheim

Prog metal kan i sine beste stunder være helt vidunderlig å høre på, også for en som foretrekker sin metal av det mer ekstreme slaget slik som undertegnede gjør. Det er dog ikke mange slike band jeg har funnet og det er ikke lett å overbevise meg. Det skal en del til for å klare å dra meg opp fra godsofaen og ut i et konsertlokale til en prog metal konsert. Men, det finnes noen slike band i verden og faktisk noen i dette landstrakte landet vi bor i. Leprous er et av disse bandene og da det ble klart at de skulle komme til Rockheim i Trondheim, meldte jeg meg på.

Konsertlokalet til Rockheim er selve prototypen på et konsertlokale med god lyd og riktig lys og dette var selvsagt med på mitt valg om å dra.

En liten festbrems ble sluppet i forkant av konserten da det viste seg at dette ville bli et alkoholfritt arrangement. Frykten for at lite folk ville dukke opp snek seg inn i hjernebarken, da slike arrangement sjelden trekker mye folk, spesielt ikke i Trondheim. Like greit for min del, ettersom jeg likevel måtte på jobb morgenen etter. Jeg så bare fram til en god konsert og god plass foran scenen. Divided Multitude skulle spille først og da måtte jeg nedover tidlig, for dette er et band som stort sett alltid klarer å levere sakene. Jeg sliter litt med de nyere sakene deres og da spesielt all denne koringen, men de skulle få spille før jeg eventuelt skulle dra frem slaktekniven.

Divided Multitude spilte stort sett låter fra sitt nyeste album «Feed on Your Misery». Ikke så rart kanskje, ettersom skiva er skamrost i de fleste kretser. Personlig kunne jeg tenkt meg litt mer eldre materiale, men jeg måtte ta til takke med «Promised Land» fra den forrige skiva «Guardian Angel» fra 2010 og «Enter Paradise» fra «Falling to Pieces» fra 2002. «Promised Land» er en av mine favorittlåter fra Divided Multitude og sånt sett var jeg fornøyd. Når det gjelder det nye materialet så nevnte jeg tidligere at jeg sliter litt med all denne koringen. Koring kan være konge når det sitter og helst lagt på vokalen som et utfyllende element. Det stemte ikke helt her. For å si det sånn, det kan hende jeg stod helt feil plassert i salen og var ufattelig uheldig med vokallyden på koringen, men koringen satt dessverre ikke i hele tatt denne gangen for Divided Multitude. Den ble for dominerende og siden jeg ble opptatt av dette ganske tidlig i konserten, lot jeg det ikke slippe og det ødela nok en del av selve konsertopplevelsen for undertegnede. Når det er sagt, så er det lite som kan overgå de instrumentale partiene i en prog metal konsert når alt fungerer som det skal og det drar gjerne helhetsinntrykket opp og man glemmer gjerne negative tanker som de jeg hadde rundt koringen. Men ikke denne gangen. De instrumentale partiene jeg husker fra tidligere Divided Multitude konserter mener jeg var flere enn hva vi fikk her. Men altså, dette var bra og jeg koste meg så godt jeg kunne gjennom de ni låtene.

Jeg tok ikke mye feil med mine mistanker om lite folk, for det var ikke mer enn max 30 personer inne under konserten til Divided Multitude. Heldigvis tok det seg veldig opp publikumsmessig til Leprous entret scenen og det ble riktig så koselig med flere folk.

Leprous er kanskje Norges fremste eksportartikkel innenfor den sterkt voksende prog metal sjangeren her til lands. De har naturlig nok fått mye glimrende drahjelp og liveerfaring ved å være backingbandet til Emperor legenden Vegard Sverre Tveitan, bedre kjent som Ihsahn. Men ikke bare som et rent backingband, for der hvor Ihsahn har spilt, der har som oftest også Leprous spilt.

Også her er det de mest teknisk krevende instrumentale partiene som slår an best hos undertegnede. Jeg kjenner jeg blir glad inni meg og formelig svever av musikalsk lykke når folk spiller skjorta av seg selv med teknisk krevende vidunderlig spilling på sine instrumenter. Jeg snakker her om folk om kan spille, folk som kjenner sitt instrument og som lever seg helt inn i sitt instruments verden. Slike folk som gutta i Leprous. Jeg blir ikke like fornøyd over all denne «ahhh-ingen» som går igjen fryktelig mye i Leprous’s musikk. Nesten hele låter med bare «ahhh-ing» istedenfor tekster. Der faller jeg ned på jorda igjen. Det blir for enkelt og det blir alt for simpelt i forhold til resten gutta gjør.

Et sinnsykt dyktig band som hadde hele Rockheim i sin hule hånd denne vidunderlige rusfrie aftenen i kanskje det som er Norges desidert beste konsertlokale for denne typen musikk.

http://www.leprous.net/

https://www.facebook.com/DividedMultitude

https://www.rockheim.no/