SLOTTSFJELL 2013 – Dag 3 – Tønsberg

Overthrow
(Kastellscenen 14.45)

Overthrow er også et av p3`s mange urørt band som har klart å holde seg fast på kanten av dagens kommersielle pop/rock stup. Det er tidlig konsertstart og ikke alle har kommet seg opp på fjellet enda, men noen er det. Folk kommer smygende etterhvert som de hører det skjer noe på toppen. En liten kjerne med hardbarka overentusiastiske fans har samlet seg ved gjerdet foran scenen. God lyd til å være hard og tung metal. En engasjerende Ole Gaard Varhaug får med seg de i kjernen og skaper god stemning. En bra gjennomføring av Stavanger bandet som kan bli et navn i metalscenen hvis de fortsetter fremgangen.

 

Converge
(Kastellscenen 16.45)

Det er dagen for det store nitti-tallet i dag. Hardcore/punk-metal bandet Converge har funnet veien til Norge. Og man merker fort at vokalist Jacob Bannon må ha minst et par diagnoser av ADHD eller veldig mye «sukker» i blodet. Maken til energisk mann er det sjelden man finner i musikken. Lydnivået er veldig høyt, men ikke plagsomt. Når de drar frem låta «Trespasses» får vi festivalens første mosh-pit i et ikke altfor stort publikum. Det er meget høy intensitet på scenen og de gir absolutt det de har. Når man hører «Aimless Arrow og Dark Horse» får man virkelig lyst til å bare sprinte rundt og veive med armene samtidig som man skriker sammen med Bannon. En jævla kul konsertopplevelse for min del og tror nok en del andre er enige med meg der.

 

Seasick Steve
(Kongescenen 17.45)

Jeg måtte få med meg Seasick Steve denne dagen. Og det var så bra at jeg bare må si litt om det selv om han strengt tatt går mer under blues-sjangeren, men det rocker så tøft på scenen. Steve Gene Wold som hans fulle navn er, opptrer stort sett med egenmodifiserte gitarer og Dan Magnusson på trommer. Steve begynner alene og forteller velvillig om sine gitarer og historien bak de forskjellige låtene. Dan kommer inn underveis og det rocker som faen. La meg bare få nevne at mannen er over 70 år! Det at Seasick Steve var tildelt Kongescenen forundret meg litt med tanke på at han ikke er så kjent, spesielt ikke for et slikt festivalpublikum som er på Slottsfjell. Men overraskelsen var stor når jeg så hvor mange som var der. Om alle var der fordi de kjente til Steve fra før tviler jeg meget sterkt på, men at han fikk mange nye fans denne kvelden er det liten tvil om. Før låta «Walking Man» skal han ha opp ei jente som han kan synge for. Og det finner han, opp på scenen og ser henne i øynene og sjarmerer henne.

Livsshistorien til Steve har gjort han veldig takknemlig og ydmyk og det er noe han formidler ut til publikum og takker pent for at, sitat: «så mange kommer selv om de mest sannsynlig ikke vet hvem han er». Vi får servert låter som «Diddley Bo (hans en strengs gitar), Thunderbird, Dog House Boogie og Started Out With Nothing». Til stor jubel avslutter Seasick Steve og Dan Magnusson en utrolig bra konsert og mange fikk øya opp for denne mannen!

 

Bad Religion
(Kastellscenen 20.45)

Noe som forundret meg veldig var at Bad Religion ikke fikk spille på Kongescenen for et langt større publikum enn det som var tilfellet. Ikke misforstå, det var fullpakket på Kastellscenen, men et så stort band som «headliner» burde få den største scenen mener nå jeg. Uansett, de godt voksne spiller som om de var 20 år yngre. Det er MANGE gamle fans som er her, men også en del yngre som ikke kjenner like godt til Bad Religion, så de introduserer seg selv til stor jubel fra «havet på toppen av fjellet»? Det er like tight som jeansen du showet deg med for 20 år siden og igjen prøver å få dratt over de lubne, appelsinmarinerte froskelåra. Det sitter så godt. Trommis Brooks Wackerman minner meg om Ian Paice, noe som ikke er feil. En liten låt om når flagget skal senkes og tas inn får vi også. Det må vel sies at det er den beste stemningen som har vært denne helgen. Helt klart at det er en gammel favoritt hos veldig mange og så dyktige de er, så blir dette en fet opplevelse. Vi får låter som « Punk Rock Song, Fuck You og 21st Century» for å nevne noen få. Det blir en grei set-liste når sangene varer et par minutter gjennomsnittlig. Koringa på låtene sitter veldig bra og Greg Graffin er en ledende frontmann på scenen som har mye på hjertet og liker å snakke ut til folk.  Uten å være den store Bad Religion fansen selv, så oppfatter jeg at folk er meget fornøyd med konserten og det var et gledelig gjensyn for veldig mange som vokste opp med disse.

Og med dette var årets Slottsfjellfestival over for de fleste og vi får vente på neste års slipp og satse på enda en flott helg i Tønsberg.