SLOTTSFJELL 2013 – Dag 2 – Tønsberg

Shining
(Kastellscenen kl. 14.45)

Fredagen starter i samme tralten som dagen før og det er Shining som er første band ut for en sjekk.

Det er mange elementer i Shining sitt lydbilde. Med denne jazzinspirerte metalen så er det veldig variert tempo og man må følge med for å få med seg helheten i fremførelsen. Dette tror jeg det er mange som ikke gjør, noe som resulterer i at en del går underveis i konserten. Musikken til Shining er ikke av den mest publikumsvennlige sorten. Men de som får med seg opptredenen blir presentert en veldig solid opptreden. De er dyktig på scenen og lever seg godt inn i musikken. Jørgen Munkeby drar frem saxofonen i flere av sangene og viser at det bor et musikalsk talent i bandet. Selve jazzen kan bli borte ved noen anledninger da tempoet økes og man mister litt grepet på sammenhengen. Vi får også servert en smakebit av ei ny låt fra deres siste skive som Shining skal ta med seg på turnè som headliner i USA og Canada.

 

Bits Between
(Urørtscenen 19.45)

Urørt bandet Bits Between fra Østfold spiller metalcore ille fort. Lyden er vanvittig høy her, vi står i et stort telt, men nivået er helt på grensa av hva som er akseptabelt. Jeg velger å gå helt i enden av teltet for å slippe ubehag. Det går veldig fort unna og låtene kommer like fort som når man roper på elgen. Jeg ble positivt overrasket over hvor tighte de er live, men igjen så varte settet altfor kort. Ca. 25 min blir i det snaueste laget, men et såpass ferskt band har heller ikke det store låtbiblioteket.

 

Immortal
(Kastellscenen 20.45)

Sola ligger i en perfekt høyde for å ikke se noen ting hvis du retter øya mot den. Heldigvis har jeg sola i ryggen, verre er det for Abbath, Apollyon og Horgh som har gjort et forsøk på å male solbriller på seg selv. Neida, spøk til side. Det er på tide med noe virkelig hardtslående, melodiøs, Norsk black metal. Immortal turnerer mer enn noen gang virker det som og bra er det. Sist jeg skulle se de ble konserten overraskende avbrutt midt i settet fordi brannalarmen (inne ja) gikk pga. pyro`en og det ble en kortvarig affære den kvelden. Men ikke lenge etter får vi nå se de utendørs, på et fjell med lang historie, solnedgang og vakker utsikt. Bedre blir det ikke. Desverre er det ikke veldig bra oppmøte, noe som er meget skuffende når Slottsfjell har booket et såpass stort BM band og noe Abbath fint klarer å poengtere. Men det tar ikke fra de profesjonaliteten av den grunn. De leverer en saklig bra konsert med Tyrants, In My Kingdom Cold, Unsilent Storm in the North Abyss og One by One for å nevne noen. Etter en liten tur av scenen kommer de inn igjen og bakteppet slippes ned og det åpenbarer seg en <All Shall Fall> bakgrunn og vi er i gang igjen. Midt i «Withstand the Fall of Time», spiller Horgh og Apollyon taktfast mens Abbath finner hornet og fakkel. Det skal spyttes flammer. Lyden er overbevisende bra og de tre på scenen leverer en upåklagelig fremførelse av Norsk BM historie. Jeg vet de fikk noen nye fans denne kvelden, men beklageligvis var det som nevnt et slapt oppmøte denne kvelden.

 

Biffy Clyro
(Kongescenen 21.45)

Skottene i Biffy Clyro har fått spilt noen ganger i Norge nå og vært på Slottsfjell tidligere. Det er blitt relativt mørkere, noe som passer bra da de liker å ha litt lys effekter. Det er fullt oppmøte og trangt om plassen, ikke overraskende. Simon Neil er veldig på med å verdsette publikum og skryter av at kveldens oppmøtte er det beste publikum… like ever! Vi får høre radio-hitsa som Biblical, Many of Horror, Bubbles, Black Chandelier for å nevne de. Biffy er kjent for å ha bra lyd og engasjement på scenen. I kveld er intet unntak, men jeg har sett de sprekere før. Senest i Bergen tidligere i sommer. Det manglet et eller annet i kveld uten at jeg helt klarer å sette hånda på akkurat hva. Uansett så er de umåtelig populære og tilfredsstiller nok de fleste som er der. Jeg selv er litt mer lunken…