AVENGED SEVENFOLD – Hail to the King

Heavy metal bandet Avenged Sevenfold fra Huntington Beach, California – har spesialisert seg på å gjøre heavy metal med en ny tvist og dermed gjort den mer tilgjengelig for kidsa. Hyllesten kom først etter utgivelsen av platen Waking the Fallen(2003) og arbeidet deres senere har blitt kronet med heder og ære som å headline The Golden Gods awards og ikke minst å bli kåret til beste nye artist/band på MTV video music awards i 2006 – For å sette det litt i perspektiv så danket bandet ut Rihanna, Chris Brown og James Blunt i kampen om prisen. Det være sagt så har ikke alt som smaker av stilforandring gjort at kritikere så vel som fans har fulgt lydig med bandet. Slippet av deres selvtitulerte album i 2007 hintet ikke om en stilforandring nødvendigvis, men mer bruk av blåsere, synth og koring. Kort sagt, bland elementene med heavy metal og du kan i sluttstykket få noe som kan minne om power metal. Vokalist M Shadows har i intervjuer om deres nye plate Hail to the King –  hintet til at det er en mer retro plate med flere elementer av klassisk rock. Hva kan man så forvente seg av Hail to the King?

Platen er pompøs og det merker du allerede på åpningssporet Sheperd of Fire og det er noe så uventet som en rockelåt i form av Doing Time. Skulle du være så heldig at du har greid å finne kloroform flaska til papsen og greid å lure med deg en fruentimmer med hjem, så har den også noen ballader som Crimson Day og Planets. Det avsluttes med pomp og prakt med siste låt Acid Rain. Er det en konge verdig?

Platen kan oppsummeres med et sitat fra Phil Anselmo – It seems like bands today copy their ten favorite bands. Rockelåta Doing Time kunne nesten ha blitt kalt We Have Fun and Games eller Welcome to the Jungle part deux. Begynnelsen er klin lik og sangen er nesten en blindkopi og er i et landskap hvor Guns and Roses møter Stone Temple Pilots. Låt nummer fire This Means War har en likhet med Metallicas Sad but True og jeg får meg til å tenke på Iron Maidens Hallow be thy Name når jeg hører Coming Home. Tro det eller ei, men jeg liker faktisk balladene best på dette albumet i form av Crimson Day og Planets. De er ikke så totale blindkopier av hva andre KJENTE band har gjort at de faktisk kan nytes.

Hail to the King kan kanskje appellere til fansen, men jeg vil tro at de som har dyppet tåen i det som smaker av metal vil høre det skamløse tyveriet bandet har gjort like enkelt som meg. I sann Game of Thrones stil så tror jeg deres karriere som gjøglere ville vart like lenge som Joffrey Baratheons tålmodighet. Hail to the King? Not bloody likely.