HOVE 2013 – Dag 2 – Tromøya

Messerschmitt
(16.45 Amfi)

Det er en fin og frisk dag, men i Amfiet er det en gjeng som har tenkt å legge en mørk sky over Hove, i form av musikk. Det er gutta i Messerschmitt som er klare, de spiller rock tungere enn stein, og seigere enn sirup. Det er ikke noe særlig av stoner/doom-rock i Norge for tiden, men de her har altså slått gjennom, og på konserten viste de hvorfor.

Vi hører låter som All The Little Children, Shine og Monolith. Amfiet er den perfekte scenen for denne typen band, og lyden er herlig, selv om den kanskje ikke er ment å skulle være det. Det er morsomt å se at det finnes Nordmenn som forsøker seg på sjangrene, og vi ønsker dem lykke til i fremtiden.

 

Asking Alexandria
(18.45 Amfi)

Det er ikke så veldig mange som har stukket tidlig fra The Lumineers for å få med seg post-hardcore bandet Asking Alexandria, men noen er det. Det er som om vi blir lokket inn i en mørk og farlig skog med en rolig og melodiøs synth-start, men brått starter infernoet med et smell. Vokalist Danny Worsnop har et vidt spekter av både skrik og synging, og har man ikke hørt noe særlig fra før kan man ikke annet enn å bli positivt overrasket. Etter hvert som lyden fra de kjappe riffene og doble basstrommene når Hovescenen strømmer folk som liker metall til. Det dannes et par ganske intense moshpits, og vi får også oppleve et par fine wall of deaths.

Gutta på scenen virker som de leker seg, og Vokalist Worsnop bryter ut «scream for me ladies!» Det blir også kastet opp en del bh-er på scenen under konserten, så selvsikkerheten er ikke for ingenting.  Vi hører låter som The Final Episode, hvor det oppstår noe crowdsurfing ettersom dette ble etterspurt. Vi hører også Breathless, Run Free, A Prophecy og deres nye singel, The Death of Me. Valget av låter går fra nakkesleng til lightere i luften, og er du fan av de mer alternative sjangere hadde du nok likt dette.

 

Stone Sour
(21.15 Amfi)

Det er litt utpå kvelden, og Stone Sour er klare for Hove. Bandet blir klappet inn på scenen, og det jubles i det kjente Corey Taylor (også vokalist i Slipknot) spretter inn på scenen. Konserten bærer preg av god energi. Det er god stemning, moshpits og folk synger med for full hals. Den enorme nakken til Taylor nikker opp og ned konstant, og vokalisten behersker alt fra ren synging til øredøvende brøl som gir oss minner fra Iowa-eraen til Slipknot.

Konserten på Amfi er relativt sent på turneen deres, og på et akustisk parti virker Corey Taylor relativt sliten. Gitarist James Root (også gitarist i Slipknot) er derimot like energisk og teknisk som alltid, og holder bra energi gjennom hele konserten. Låtene Trough Glass og Get Inside må ha vært de som fikk best respons fra publikum, men det var ikke så ille med applaus på resten av setet heller. Stappet full av energi og god stemning var dette absolutt en av de bedre «harde» konsertene på Hovefestivalen i 2013.

 

Volbeat
(00.00 Amfi)

Klokken er litt over tolv, de aller fleste har nok inntatt noe alkohol og det er mange spente fjes ved Amfiscenen. Det er klart for en ny headliner-konsert, og denne gangen står danskene i Volbeat for tur. Trommene går som en motor, og tar oss inn i den første sangen, Hallelujah Goat. Her er det full klaff fra første stund, nede foran scenen er det en god del press. Elvis-metallen er noe for seg selv, men liker du ikke musikken er det litt av et show på scenen også. Vokalist Michael Poulsen har god kontroll på publikum, og drar i gang coverlåter av både Judas Priest og Johnny Cash.

Bandet har et preg av å være godt samspilte på scenen, og de kan godt gjøre spontane ting uten at det har noen særlige følger. Likevel velger de å beholde samme setlist som de har hatt gjennom turneen, så ingen overraskelser der. Vi hører låter som 16 Dollars, Fallen, The Hangman’s Body Count og publikumsfavoritt Still Counting. Selv synes jeg terningkast en fra P3 er fullstendig latterlig, dette var bra underholdende både visuelt og når det gjaldt lyd.