THORMODR (Imbalance) – Er blitt for gammal til å drømme
- by Rune Grande
- Posted on 23-04-2013
Thormodr kaller gitaristen i Imbalance seg. Han har spilt gitar i 17 år og blir av mange sett på som en sykt god gitarist og da måtte det være på sin plass med et lite intervju. Han har mange meninger om gitar og gitarister, han er for gammel til å drømme, det var "Arise" som formet ham som ung gitarist og her kommer hans bidrag til The G-String Series.
Når begynte du å spille gitar? Hvor gammel var du og hvilket band var hovedårsaken til at du begynte å spille gitar?
Begynte å spille klassisk gitar som 15 åring mot slutten av 1995 og ble bassist i mitt første band «Tinnitus» et halvt år senere. Bandet bestod av mine beste kompiser og så fort muligheten bød seg tok jeg over som gitarist. Hovedinspirasjonen dengang var Metallica, Megadeth og Pantera, men det var særlig «Arise» av Sepultura som formet meg som gitarist.
Hva er det som gjør en gitarist unik? Er det feelingen eller teknikken? Det er mange som for eksempel ikke klarer Satriani, som er en sann mester når det gjelder teknikk!
En drittlåt er en drittlåt uavhengig hvor teknisk dyktige musikerne er, og det har alltid vært Satriani sitt problem. Særlig har han misforstått hvor viktig variasjon og detaljer er for å gjøre instrumental låt interessant. Jeg er ikke særlig fan av låter skrevet etter radio-formel i det hele tatt, men gjentakende vers og refrenger uten dynamiske eller melodiske variasjoner trenger tekst i fokus for å funke… Et annet eksempel er Andreas Kisser, som var min store helt i svundne tider, som ikke har gjort noe bra etter Max Cavalera forlot Sepultura. Mao det er låta som gjør gitaristen og ikke omvent. Tror ikke det er mange som hadde giddi å høre på en instrumental skive med Kerry King f.eks. Tør heller ikke tenke på Kirk Hammet uten Hetfield.
Når det gjelder feeling har jeg vokst opp med to steile fronter mot hverandre i mitt miljø. Punkere og rockere som mener at hvis du øver så har du ikke feeling og metalheads som med triggere og teknikk pusher grensene for hva som er mulig å spille. Etter min mening er teknikk noe alle gitarister trenger, enten du heter Mark Knopfler eller Steve Vai, og feelingen er det som skal til for å få det til å låte. Det som gjør en gitarist god er avhengig av sjanger og utrykk. Om Necrophagist covrer Ramones vil det låte dritt uansett og vice verca.
Hva var din første gitar? Har du den fortsatt?
Jeg kjøpte en Ibanez RT650, da den allerede var gått ut av produksjon, og en veps av en Peavey transistor kombo i 1996. Gitaren har jeg fortsatt, men pga den irriterende spraglete danseband lakken har jeg omlakkert den selv med mindre hell… Den er for øyeblikket ute av stand og ser dødsfet ut på 2 meters hold..
Mener du at det er gitaristen som står for kvaliteten eller kan det være utstyret som utgjør det lille magiske?
Utstyret betyr uendelig mye for dem som kan bruke det.. Bra utstyr kan være feil utstyr og ræva utstyr kan være riktig utstyr alt ettersom hva slags sound man er ute etter. Jeg kan personlig ikke fordra Marshall, men det er ingen tvil om at de feteste thrash-metall skivene på 80 og 90-tallet ikke hadde vært de samme uten. En god gitar, riktige pickups og til og med strengene har også også enormt mye å si for lyden. Forkjellige kabinetter og rørtyper kan også radikalt forandre lyden i en amp. Riktig og galt er opp til sjanger, spillestil, smak og behag.
Hva slags utstyr bruker du? Guitars…pick ups…amps…? Bruker du forskjellig utstyr i studio og når du spiller live? Hvis ja, hvorfor?
Jeg har primært brukt en og samme Jackson Randy Roads RR1 gjennom de siste 15 årene. Den er blitt mishandlet på det groveste, brukket nakken på og drept og har gjenoppstått fra de døde som et monster bare jeg kan temme. Den har en Kent Armstrong «Motherbucker» i bridge posisjon, og jeg har foreløpig ikke funnet en god match i neck posisjon. Skal i disse dager bytte bånd, sette inn en Shadows SH 124-500 killpot, en Stellartone «Tonestyler», tre microbrytere for å utnytte potensialet til Motherbuckern, samt en passende neck-pickup. Kommer til å bruke dette som utgangspunkt for en custom øks.
Ampen min er en Diezel Herbert, som jeg også har drept og gjenopplivet… (Lang historie..) Har derfor alltid med meg en Engl E530 preamp og sluttrinn med i rack’en i tilfelle.. Etter å ha prøvd og utviklet et komplekst hat-forhold til alt som eksisterer av rack-effekter (unntatt Axe-Fx riktignok) har jeg gått over til en Eventide Timefactor og kommer til å bygge opp med andre kvalitetspedaler og en true bypass loop-switcher m/midi. (Regner med det blir et G-lab GSC-3 brett) Kabinett: GenzBenz G-flex 4×12
I studio bruker jeg mye plug-ins, primært Overloud TH2, når jeg tracker. Reamper med Diezel’n etterpå. Jeg bruker en tørr, distinkt og lite vrengt lyd fra TH2’n og blander med monsterlyden fra ampen. Det gir også muligheten til å styre dynamikken ved justere balansen mellom de to. Bruker en MW1 studio tool fra Creation Audio Labs, som er et fantastisk studioverktøy for gitarinnspilling. Med denne kan man tappe både instrument og linjesignal både før og etter innspilling, justere impedansen på signalene for optimal lyd fra alle komponenter, og også gjøre reamping med to amper og DI i samme slengen. Hi-end studioeffekter og dynamiske prosessorer kan også kobles inn i kjeden uten å drepe dynamikken i signalet. Null støy og ampen min låter også bedre. Anbefales alle som driver med reamping!
Bruker litt forskjellige gitarer i studio. Primært en Ibanez XT700 til soli, da den er mer lettspilt særlig over 12. bånd. Får også bedre seperasjon mellom elementene ved å bruke forskjellige instrumenter.
Din drømmegitar, hvordan ser den ut?…brand, pick ups, strings..alt!
Kommer til å få bygd en custom basert på RR’n min som sagt. Jeg må ha samme balansen i gitaren, men kommer til å tegne om kroppen litt, slik at det går an å sitte å spille på den. Har ikke sittet å spilt på 15 år… Gitaren må være håndlaget! En «custom» fra Jackson eller ESP er strengt tatt ikke en custom i det hele tatt. Det er mer som å velge lakk og ekstrautstyr på en bil.. Neck thru body og original Floyd Rose er et must. Ibenholt gripebrett. Helst compound 12-16 ” radius i halsen. Motherbucker’n er jeg jævlig fornøyd med, alternativt Bare Knuckle Aftermath eller en annen ikke aktiv bunntung high-output pickup med mye mellomtone. Gidder ikke å skifte batterier, så ikke aktive… Natur finish, mørk, men avhengig av tresort. Stellartone Tonestyler tonekontroll, kill pot m/ kun kill og ikke pot(…) og 1meg volumpot for neck og bridge pickup’er samlet. Ernie Ball strenger .10-.54 (Må kjøpe .54 strengen separat..) Kommer antageligvis til å få Ran, S7 eller Ed Roman til å bygge den..
Nå skal du få sette opp ditt drømmeband…du skal selvsagt være med…..hvilke individer mener du ville passet som hånd i hanske til din stil?
Er blitt for gammal til å drømme..
Deltar du i komponeringen i bandene du er med i eller er du en performer? Hvor viktig er det for en artist og ha muligheten til å uttrykke seg selv? Jeg mener, hvis du for eksempel er med i et band kun som performer og kun uttrykker noen andres musikk og musikalske følelser…ville du taklet å ikke være med å komponere…å ikke ha muligheten til å uttrykke deg selv?
Skriver for øyeblikket all musikken i Imbalance. Det er det kreative som appelerer mest til meg, samtidig er et band absolutt nødvendig både for låtskriving og utvikling som performer. Jeg gikk uten band i 4 år og har aldri hatt det så jævlig.. Slutta helt å spille og med det forsvant også livskvalitet, ambisjoner og humør. Å spille live er den beste terapien for meg. Det er et enormt utløp for aggresjon og det stimulerer det kreative. Det som funker best live er ikke nødvendigvis det beste på plate, så jeg ser på scenen som en plattform for å bli en bedre musiker og låtskriver. Jeg øver heller aldri, men prøver å skrive materiale som hele tiden pusher ferdighetene mine. For meg er det definitivt begge deler eller ingen ting som gjelder…
Har du noensinne gått helt tom for ideer mens du har holdt på å skrive låter til et nytt album? Hvordan taklet du det? Hva ble løsningen?
Har aldri gått tom for ideer, men det er veldig ofte låter jeg er godt i gang med stagnerer fullstendig. Jeg jobber som regel med mange ideer samtidig og hopper fra det ene til det andre etterhvert som jeg står fast. Tror nok at min kreative prosess er langt mer kaotisk enn for mange, men det er gjerne når jeg har mange låter påbegynt at en ny låt trumfer igjennom og blir ferdig før de jeg egentlig jobber med.. Jeg kan bruke måneder på et riff eller et par dager på en låt. Mye av materialet vårt blir påbegynt på øvingslokalet før det er i nærheten av en ferdig låt. Prøving og feiling, tempojusteringer og drittslenging må gjerne til før jeg er sikker på at materialet er godt nok…
Har du noen endorsements/sponsoravtaler? Mener du at endorsements/sponsoravtaler er viktig for en artist?
«Imbalance uses their own equipment exclusively» !
I løpet av alle de år du har spilt, har noe noen gang gått helt feil under en konsert? Hvis ja, hva gikk galt?
Hmm.. Har dessverre en del å ta av, men.. Jeg klarte f.eks. på mirakuløst vis å havne 9 sider feil på midibrettet i et cleanparti når vi spilte på hammerslagfestivalen i år. Måtte trykke 9 ganger ned for å kunne velge riktig lyd da jeg ikke fikk noe vreng på neste parti. Var ikke så lett å smoothe over den… Vanligvis kan jeg skylde på alkoholinntaket, men denne gangen hadde jeg ikke drukket en dråpe. Konkluderte raskt med at det var det som var problemet..
Dett var dett, og takk for at du svarte på disse enkle spørsmålene. Da er det bare en ting som gjenstår. Velg en gitarist som du beundrer og som du vil "plage" til å besvare disse spørsmålene??
Skulle kanskje sagt Galder før han ble med i Dimmu, men det blir kanskje litt vanskelig.. Har fått masse inspirasjon til riffinga mi fra ham og Old Mans Child.
Etter å produsert en EP, tracka gitarer på debutskiva og vært med som co-tekniker og rodie på skoleturne med "Faust"-metalloperaen til Pica Fierce, så er Øystein Haltbakk (Nå i Hilbora og vokalist i Exeloume) kanskje den jeg har lært mest av i de senere år. Sinnsykt dyktig komponist, gitarist og vokalist. Hadde vært fett å få hva han mener om dette på trykk