VIDAR LEHMANN (Tellus Requiem & Imperial Deathkult) – Den største lidenskapen
- Posted on 19-04-2013
VIDAR LEHMANN er trommeslager i trønderbandene IMPERIAL DEATHKULT og TELLUS REQUIEM og i hans bidrag til The Blast Series, deler han gladelig sine tanker rundt tromming, utstyr med mer.
Hva er det som driver deg som trommis?
Å spille trommer er uten tvil den største lidenskapen jeg har. Jeg er vel på 17. året nå tror jeg, og det har gitt meg så utrolig mye!
Det unike samholdet man har i et band, og opplevelsene man deler veier veldig tungt når jeg tenker på hvorfor jeg fortsatt holder på med dette. Den kreative prosessen, det å spille live, tiden i studio og det generelle livet på veien er jævlig spesielt, og jeg er utrolig glad for at jeg får oppvele det!
Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de tre?
Av de tre er groove det desidert viktigste elementet i de aller fleste sjangre, men som trommeslager i et band som Imperial Deathkult er jeg avhengig av å beherske alle tre på lik linje, da de går hånd i hånd i vår type musikk.
Låtene til Imperial Deathkult komplimenteres best med ekstreme trommer i bunn, og det går tidvis veldig fort. Jeg er helt avhengig av god teknikk for å nå det tempoet, og ha overskudd til å utføre dette over lenger tid. For at jeg skal få det hele til å svinge, må det gitte tempoet til en hver tid være innenfor min comfort zone, noe som igjen betyr at jeg i praksis må være i stand til å spille shit som går enda fortere…
Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?
Min første store helt var nok Lars Ulrich fra Metallica. Han har kanskje ikke gjort en huge impact på meg rent spillemessig, men måten han dælja løs på trommene på, og personligheten hans på scena syns jeg var dritkul! Her hadde man en kis som på ingen måte satt bortgjemt bak settet sitt og "bare var trommis", men en visuelt sentral person som virkelig rocka ut oppå der! Det er noe jeg selv prøver å ta med meg opp på scena når vi spiller live.
Den personen som har hatt mest å si oppgjennom åra dog, er min gamle trommelærer, Ottar Anderson fra Ytre Suløens Jazz-ensemble. Igjen, ikke rent spillemessig , men hadde det ikke vært for at han la grunnlaget, hadde ståltrua på meg fra starten av, motiverte og pusha meg som faen til å kjøre på, hadde jeg sikkert hoppa av trommestolen for lenge siden. Han gikk dessværre bort i fjor, og jeg skulle gjerne fått takka mannen for alt han gjorde.
Når du bedriver egenøving, synes du systematisk framgang eller full improvisasjon er best?
For tia går egenøvingene mine som oftest med til å legge beats på eller lære nye låter, og vedlikehold av de gamle. De andre gutta jeg spiller med vokser også stadig som musikere, så jeg er fortsatt avhengig av en del tørrtrening på både teknikk, fart og utholdenhet for å være i stand til å henge med i svingene når det presenteres nytt materiale.
Har du forresten noen tips eller "kjerneøvelser" som du liker og har gitt deg mye framgang i spillingen din?
Ta deg tid til å analysere hva det er du gjør når du spiller. Hvordan sitter du? Hvor høyt sitter du? Føler du at du sitter balansert? Hvordan holder du stikka? Hvordan slår du? Hvordan er vinkelen/possisjonen på trommene dine? Hvilke innstillinger har du på pedalene dine?
Tar man seg tid til en sånn egenanalyse og prøver ut nye måter å gjøre ting på kan det fort åpne seg en helt ny verden. Man kan spare masse energi på veldig små endringer, og ikke minst forebygge skader.
Hva er viktig for deg når man øver inn nye låter/riff med bandet ditt og har du noe spesielt du gjør eller lytter etter?
Vi lager ikke låtene i fellesskap på øverommet lenger, sånn som vi pleide å gjøre på ungdomsskolen. Enkeltriff og 1-, 2- og 3.utkast av låter sendes fram og tilbake over nettet. Det lyttes, læres og øves inn på egenhånd, før vi møtes i fellesskap på øverommet og peiser på. Eventuelle endringer deretter tar vi i fellesskap, men det meste er altså klart før vi møtes på øverommet. Det er viktig for meg at folk møter godt forberedt sånn at øvingene blir så effektive som mulig.
Når jeg får tilsendt et nytt riff eller en låt er det som oftest allerede lagt på et digitalt trommespor. Jeg setter meg ned og lytter til det, og tenker over hvilke endringer jeg evt vil gjøre for å kanskje løfte et riff, parti eller overgang enda litt til.
Får jeg servert bare gitarsporet setter jeg meg ned med penn og papir og noterer idéer som dukker opp etterhvert som jeg hører på det. "Dobbelbass her? Blastbeats der? "Half time feel? Fett med noen sære synkopegreier som er med på å markere gitaren kanskje?" osv..
Jeg tar meg så noen runder alene bak settet med musikken på øret og prøver ut de forskjellige idéene før det presenteres for resten.
Hva mener du er de største utfordringene til extreme trommiser (eller trommiser generelt) og hva kan man best gjøre for å takle dem?
Å prøve å tilfredsstille låtskriverens syke fantasier kanskje? Moderne ekstremmetall har pusha tempoet opp til det nærmest umenneskelige, og det er lett å henge seg på den bølgen når man kan sitte hjemme i stua si og programmere trommer uten menneskelige begrensinger. Dette takles best ved å prøve å finne nye fete groovealternativer til dobbelbass og blastbeats, evt ved å gi låtskriveren en nådeløs titty twister.
Håndledd eller fingre? Hel opp eller ned? Og hvorfor?
For hendene, Ja takk, begge deler! Different tools for different jobs osv. Det har med dynamikk å gjøre. Dynamikk er et nøkkelelement i musikken til Tellus Requiem, og jeg veksler veldig mye i måten jeg håndterer stikkene på, mens i Imperial-sammenheng er det knapt nok endringer i dynamikk i det hele tatt.. Der kjører jeg bare på med så mye power jeg klarer. Prøver å holde jevn dynamikk i skarpslagene da, uansett om det er blast beats eller back beats. På pedalene kjører jeg hel opp all the way. Jeg føler jeg har bedre balanse sånn, og det er avgjørende for alt annet jeg gjør bak settet.
For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med. Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?
Helt klart verdt det! Uten all øvingen hadde jeg ikke vært på det nivået jeg er nå, og det hadde frarøvet meg en del av de feteste opplevelsene jeg har hatt i hele mitt liv!
De første to-tre årene på musikkskolen gikk med til notelesing og skarptrommeøvelser, så da var det var vel noen ganger jeg hadde lyst å drite i hele greia. Som jeg nevnte tidligere hadde jeg en fantastisk lærer som fikk meg til å holde ut en stund til, med lovnader om at det snart kom til å bli jævlig kult!
Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?
Det er veldig viktig for meg å ha øyekontakt med publikum under en konsert, da det er kjemien mellom band og publikum som utgjør hele magien med å spille live for meg. Dersom scenelyden er helt rævva, eller jeg rett og slett ikke kan sakene mine godt nok må jeg konse en del, men jeg prøver å ikke la det påvirke showet i særlig stor grad.
Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?
Det koster litt for et komplett trommesett. Skinn og trommestikker er forbruksvarer som må byttes ut en gang iblandt. Cymbaler sprekker og hardware streiker, så man må regne med en del større tilleggsutgifter som plutselig dukker opp. Det er viktig å huske på at det ikke er utstyret som gjør trommisen, så man trenger ikke å investere i det dyreste på markedet. Men. Som i så mange andre tilfeller får man ofte det man betaler for, så skal man først legge penger i noe anbefaler jeg å legge det i solid hardware (stativer o.l.) da det utvilsomt er det som suger mest å hanskes med om det går til helvete.
Hva skal til for å bli god? Vel, øvelse gjør mester, og man må like det man holder på med! Man må være dedikert til det, og investere mye tid på øverommet, både alene og sammen med andre. Ingen gidder det dersom det blir mer pes enn morro.
Skal man tracke ekstremmetall i studio er det som oftest et klick track inni bildet, så det er bare begynne å venne seg til å spille til metronom så tidlig som mulig. Gjerne oppsøk en lærer som veit hva han holder på med for å få et godt fundament og utgangspunkt.
Også litt om utstyr:
Jeg spiller på et 7 trommers Premier Signia Maple sett.
8", 10", 12", 14" og 16" tommer, 14" skarp og 22" basstromme.
Jeg har i tillegg en 10" Yamaha skarp på venstre siden, og har nylig utvida oppsettet med et par små timbales som jeg låner av synthisten i Tellus Requiem.
Det er jævlig mye dritt å bære med seg, så jeg kutter så mye som mulig når jeg skal ut å spille, men dævven der er gøy å leke seg med på øverommet!
Av cymbaler er det meste fra Zildjian.
16", 17" og 19" A Custom Crasher
6", 8" og 10" A Custom Splasher
13" ZBT Hi-hats
20" Z Custom Ride og 20" Earth Ride
22" A Custom Ride
12", 16" og 18" Wuhan Chinaz
18" Sabian AAX China
Hvilken type skarptype og konfigurasjon liker du best? 12", 13" eller 14"? Og type? Tre, Stål, Messing eller Bronse?
Jeg har alltid hatt 14" treskarper, og har veldig lite erfaring med andre størrelser og typer. Jeg er ikke noe gear-head på noen måte, og har generelt sett veldig lite peiling på sånne ting. Hvilke særpreg den og den tresorten eller whatever materiale det måtte være har.. Aner ikke! Bare la meg denge løs på det, så er jeg fornøyd!
Hvilken type pedal[er] bruker du? Og hvilke "settings" har du funnet ut er best for deg?
Jeg har en Trick Pro 1-V Detonator dobbelpedal. Skiten ser ut som den er konstruert av NASA. Det er den mest justerbare og solide pedalen jeg har eid, og føler den tilfredsstiller mine krav til både fart og power. Jeg hadde Bigfoot (longboard)-modellen av den tidligere, men fant ut at det ikke var noe for meg, så jeg bytta pedaler med Stian i Inquested (jævlig fett band, forresten!). Han hadde Detonator-utgaven liggende å slenge et sted, og var hypp på å prøve Bigfoot’en.
Jeg kjører fjærene omtrent så stramt som de går, bytta ut beater’ne med et par tyngre Gibraltarklubber, og vinkla de ganske greit bakover for å få enda mer klask i slaget.
Som alltid er vår avslutning at du skal få lov til å velge nestemann i denne serien om trommeslagere. Velg en trommis og forklar hvorfor han fortjener (!) det?
Nestemann i serien burde være Kjetil Hektoen fra Enthral/Crest of Darkness/Sjodogg. Det han gjorde på siste Enthralskiva (Obtenebrate) imponerte meg veldig, og jeg vil gjerne høre hva han har å si! En fenomenal trommeslager som har mye kult for seg, og som fortjener litt oppmerksomhet for sitt talent!