TURBONEGER – Trondheim – Studentersamfundet – Storsalen
- by Espen Bjorgan
- Posted on 08-03-2013
Turboneger og Trondheim. Det er nesten som om de to ordene hører sammen. Men det er også det som gjør det stadig vanskeligere for undertegnede å anmelde konsertene. Når Turboneger spiller i Trondheim er det nemlig to ting som har vist seg å være garantert. Det ene er at bandet leverer en konsert få, om noen, andre norske band kan matche. Det andre er at publikum er i ekstase og gir bandet et ekstra gir under hele konserten.
Og det var akkurat det som skjedde da All My Friends Are Dead startet showet ved midnatt, et show som i forfriskende stor grad skulle sentrere seg rundt den siste utgivelsen. For et band som har holdt på så lenge, og gitt ut så mange minneverdige plater, er det lett å falle tilbake til gamle hits for å gjøre publikum fornøyd, men når bandets siste album er det beste de har gjort på femten år er jeg evig takknemlig for at de faktisk spiller så mye av det som de gjør live.
Hele seks av de ti låtene på Sexual Harrasment var med i setlisten på 17 låter denne kvelden. Vi fikk også tre låter fra både Ass Cobra og Apocalypse Dudes, mens de resterende fem låtene var fra årene mellom combacket i 2002 og sisteplaten. Selv om jeg kunne tenkt meg å høre flere låter fra de eldre platene er det her nevneverdig hvor mye råere endel av låtene fra de siste ti årene høres ut i bandets nye konstellasjon. En låt som All My Friends Are Dead fungerer mye bedre med Tony Sylvesters vokal enn den noen gang gjorde da Hank sang den. Og selv om Tony fremdeles har en vei å gå før han er en like stor showman som det Hertugen var på sitt beste, er det ingen tvil om at han passer ypperlig inn i et band som har lagt noe av staffasjen til side, og som nå oser mer punkete brutalitet enn på lenge.
Som vanlig var lyden i Storsalen denne kvelden så der, men det er ikke noe en får gjort noe med virker det som. Rommet er vanskelig å skru lyd i uansett hvor god lydmannen er, og så lenge det ikke finnes andre lokaler i byen på denne størrelsen er nok dette bare noe vi må leve med. Men etter en kveld som dette kjenner jeg det er meg revende likegyldig. For et band, for en kveld!