DEVIL – Helter kommer i alle former

Dette er historien om et annerledesband fra Norge. Består av en vennegjeng som fant det for godt å lage et band for å ha noe å ta seg til. Et norsk band helt ulikt de fleste andre. Muligens 30 – 40 år for sent ute, men som slo an i de fleste kretser både i inn- og i utland. Flere kule festivaljobber ble unnagjort før noe håndfast var laget, debutplate er utgitt både på CD og vinyl og bandet er knappe tre år gammelt. Her kommer intervju med gitarist Stian Fossum fra DEVIL.

La oss først begynne med en liten historie. Hvordan oppstod Devil?

Morn! Devil oppsto for, tja, litt over tre år siden nå? De fleste i vennegjengen i Oslo fant det for godt å flytte ut på landet, til Nes, der tre av oss er oppvokst. Vi to som var litt heldigere og vokste opp på Hedmark, flytta til samme området, og etter ei stund fant vi ut at vi burde ha et lite band å røre med på sene kvelder med noe godt i glasset. Som du veit så har vi jo overskredet DE ambisjonene til gangs…

Devil har hatt en rakettkarriere så langt med et kritikerrost debutalbum og en rekke konserter i Norge og i Europa. Føles det godt å være en del av Devil? Hvordan har det vært?

Joda, vi må jo si vi har klart oss bra. Vi har gjort det vi klarer og har tid til, og er superfornøyd med det vi har fått til så langt. Vi spiller ikke mye ute, men de konsertene vi gjør er stort sett ganske håndplukket, noe som gjør at vi har fått bruke tida vår på prestisjetunge saker som HitS, Hammer of Doom og ikke minst Roadburn. Jeg må si at jeg er ganske stolt av Devil og det vi har fått til. Men vi kommer neppe til å bli kjempestore. For å komme noen vei må man legge ned mye tid, i tillegg til å gi ut bra skiver, slik «kompisbanda» våre som for eksempel Nekromantheon gjør. Vi slår oss til ro med å få lov å gi ut skiver på plateselskap og reise på disse turene våre med ujevne mellomrom.

Fra deres Facebookside kan man lese følgende: "Started" in 2009, but not active until 2010. Innovators in 2011, heroes in 2015, legends in 2020. Det er rimelig dristige mål å ha. Hvordan ligger dere an så langt?

Joda, jeg føler da vi har klart å holde skjemaet så langt, haha. I den grad man kan være veldig innovative i den sjangeren vi opererer i. Heroes skal vi også klare, jeg har for eksempel to nieser som synes det er kjempemessig at onkel spiller i rockeband. Helter kommer i alle former, min venn!

Har mål og plan for bandet endret seg mye i løpet av bandets første år?

Ikke målene. Utover å få gitt ut skiver og spilt noen konserter har vi ikke hatt mange mål. Jeg hadde ett om å få spille Roadburn en gang, men det var jo fort gjort, hvis det er lov å si. Jeg har for så vidt også et mål om en gang å få spille på en av de ordentlige scenene på Sweden Rock, da jeg ønsker å gi noe tilbake til denne fantastiske festivalen. Planene våre har vi jo måttet intensivere litt, da kontrakt og utgivelser ble ønsket litt før og oftere enn vi hadde regnet med. Men det er jo for luksusproblem å regne.

Sjangermessig er Devil relativt alene i Norge, i alle fall hvis man skal se på de norske bandene med en viss suksess. Noen tanker rundt det?

Ja jo, litt tanker har jeg jo. Vi har jo, litt pga hva som var i vinden da vi starta, og litt pga tilfeldigheter truffet denne nye bølgen av retro/proto-greier ganske bra. Det var ikke sånn at vi hørte Ghost og tenkte «dette kan vi være med på!» som noen har trodd. Jeg har fortsatt bare hørt to låter av de selv, og et par av de andre har vel knappest hørt verken de eller andre i sjangeren. Det er mer blandinga av å ville gå tilbake til røttene sine og den åpenbaringen det var å se Pentagram live som staket ut den musikalske kursen. Jeg regner dog med at vi ikke er alene særlig lenge i Norge om dette, i den grad vi er det. Du har jo band som Brutus og Lonely Kamel som gjør noe av den samme greia. Men de har av en eller annen årsak gått under radaren på metalpublikummet. Magister Templi kommer nok også for fulle seil nå som de er signet på Cruz Del Sur.

«Time to Repent» ble utgitt for et drøyt år siden på Soulseller Records. Det har vært rimelig hyggelig å lese i gjennom hva de forskjellige plateanmelderne mener om skiva. Eller hurr?

Jeg vil nå si at vi har fått tilbakemeldinger som spenner over hele skalaen, men det er så klart de gode man legger seg på minnet, pluss et og annet konstruktivt fra de mer kritiske. Det som er slakt fordi folk ikke liker sjangeren eller bare vil hakke på den nye gutten i klassen driter vi jo langt i. Livet er for kort til å drikke lettøl. En får tylle i seg det som funker.

Hva kan sies om den skiva som ikke er sagt så langt?

Det kan umulig være mye igjen å si om den. Jeg kommer faktisk ikke på noe.

Hvordan vil dere selv beskrive skiva for de som enda ikke har fått summet seg til å høre den?

Tja. Det er en garageversjon av musikk kokt på beina til Black Sabbath, Pentagram og Witchfinder General? Men vi oppdager at det er mange utenfor metalmiljøet som også liker den, for eksempel ble vi invitert til å spille på Phonofestivalen som drives av studentradioen i Bergen. Sånn liker jeg. Det er jævlig digg å få anerkjennelse også utenfor sitt eget miljø, selv om vi alltid kommer til å være metalfans og bandet er tuftet på det til all tid.

Den er også utgitt på vinyl. Det er selvsagt veldig hyggelig, men det mest hyggelige er at vinylen kom tilbake og fikk fotfeste igjen. Hvordan er det med deg/dere og vinyl?

Det står noen meter med vinyl her ja, selv om jeg ikke er like ivrig som før. Ronny og Joakim, derimot, er fortsatt sjukt aktive på samlefronten. Alle bortsett fra Thomas kjøper vinyl, så vinylen står sterkt i Devil, det må jeg nok påstå. Det er noe spesielt med et platecover på en vinyl også, det er mer håndfast og solid på et vis. I tillegg til at det følger litt ansvar med vinyl. CD er et upersonlig fenomen som jeg ikke har noe som helst forhold til, selv om jeg selvsagt har noen hyller med det også. Når DET er sagt, så er jeg heller ikke noen motstander av digitale media. Jeg er tross alt mest interessert i å få hørt bra musikk, så får formatet være andrepri.

Drahjelp fra Sureshotworx på promofronten. Merker dere noen økning av interessen fra media?

Ja, absolutt. Sureshotworx gjør en kjempejobb for oss på promosiden. Bra folk virker de som også, så vi er veldig fornøyde både med de og labelen vår, Soulseller Records.

Devil har spilt på en del kule festivaler som Roadburn, Til Dovre Faller, Beyond the Gates og Southern Discomfort. Slår dere til på alt av tilbud eller er dere kresne når spillejobber skal velges?

Hole in the Sky, må vite. Beyond the Gates hadde ikke startet opp ennå da. Vi slår ikke til på langt nær alt, vi velger litt fra hva slags renommé festivalene har, og hvilke andre band som spiller. Når vi først reiser noe sted, så er noen av oss veldig interesserte i å se flere band og være med på festen. Jeg kommer nok aldri til å reise rett inn og rett ut igjen for å spille en gig. Til det så er jeg  for sosial og glad i både fest og musikk. Jeg tipper vi har takka ja til rundt 20% av det vi har blitt spurt om så langt Et annet aspekt med det er at vi er for smale til å kunne spille 20 jobber i Norge i året. Vi foretrekker å være om ikke sjeldne, så i hvert fall litt eksklusive. Jeg opplever det med meg selv rett som det er at jeg skipper kule band fordi jeg har sett de for mye. Det er trist, men noe man må ta i betraktning.

Hvilke av de nevnte festivalene eller enkeltgiger var kulest å spille på?

Det er vanskelig å si, men Hole in the Sky har jeg jo vært på i over ti år, så det var veldig moro og spesielt å få spille der. Det er også en veldig godt organisert festival. Det var for så vidt også Roadburn, som var et maskineri uten like.

Etter som vi startet med litt fortid, kan vi jo avslutte med fremtiden. Hvordan ser den kortsiktige og langsiktige fremtiden ut for Devil?

Den kortsiktige og langsiktige er egentlig ganske like… Det eneste vi har på tapetet nå er å få gjort ferdig plata vi jobber med, «Gather the Sinners». Vi har tatt oss fri nå i høstferien for å arrangere den siste lille biten og terpe inn låtene, og de begynner å sitte. Så går vi i studio i løpet av november, antageligvis, og får skiva ut når vi er fornøyd med den. Det skal tross alt brukes tid på andre ting enn Devil også, som familie, vanlige jobber, fisking, fotball på fjernsynet og mye annet. Om jeg skal slenge ut et langsiktig ønske, for ikke å virke som tidenes kjiping, så må det være at jeg håper skiva er ute i god nok tid til at vi rekker å bookes til en håndfull utenlandske festivaler til sommeren. For jeg er ikke snauere enn at jeg synes skiva blir jævlig bra.

http://home.online.no/~joa-tr/
http://www.myspace.com/devilband