AMPMANDENS DØTRE – Tar ting på sparket
- Posted on 10-08-2012
Vi sitter på en barlounge på Kiellandsplass i Oslo. Ampmandens Døtre har for få dager siden spilt sin viktigste konsert til dags dato, på Kastellscenen på Slottsfjellfestivalen, i sin egen hjemby, Tønsberg. Det foregikk ikke helt uten komplikasjoner.
På grunn av kraftig lyn og tordenvær ble konserten først avlyst.
Arrangøren var redd for artister og publikums sikkerhet og vi fikk beskjed om at det ble avlyst, forteller vokalist Anders Bø. -Etter litt letta været noe og vi spurte pent om vi ikke kunne få spille. Mot at vi spilte på eget ansvar fikk vi klarsignal. Vi hørte med folkene rundt oss om det var greit for dem, det var det, sier trommis Jon Dahl Tveter.
Det ble desto kulere når vi endelig fikk gå på scenen. Fikk et adrenalinrush. Var forbanna på alt og fikk en "gi-faen-holdning", da var det bare å spille på for de som hadde møtt opp. All kudos til publikummet og apparatet rundt oss, gliser Anders.
På grunn av beskjed om først avlysning, fikk ikke Ampmandens Døtre mer enn 15-20 minutters spilletid.
Alt på forhånd gjorde det til en mer intens konsert enn vanlig, fortsetter Jon. Det var kaldt og vått, men lyden var god. Det er dumt at regnværet ødelegger for antall fremmøtte. Men de som var der fikk det beste av oss.
Det er nok den beste konserten vi har gjort, sånn alt sett i betraktning av situasjonen, sier Anders.
Anders har for vane å gå ut blant publikum, og dette var intet unntak.
Det er viktig for oss å kjenne litt på været sammen med publikummet. Vi hadde det jo tørt på scenen, mens alle sto med regnponsjoer, derfor ville jeg ut å kjenne litt på stemninga sammen med dem, sier Anders.
De beskriver selv musikken sin som skitten, mørk, rølpete, mistrivende.
Alt i Norge skal være så koselig. Nå skal vi kose oss, dette var koselig. Det er noe mørkt over den norske kosen, mener Anders
Det skal ikke være hyggelig, men man skal ha det annerledes og gøy når man ser oss, sier Anders.
Det er jo litt spesielt siden vi kun er trommer, gitar og vokal. Men det fungerer veldig fint uten bass siden Ken-Robert spiller på baritongitar, forteller Jon. Vi spiller ikke punk, men sludgepunk, vi spiller som punkere, tar ting på sparket, sier Jon.
Inspirasjonen henter de fra hverdagen, om det er planlagt hverdag eller ikke.
Jeg kan skrive tekster utifra en filmfigur jeg har sett på TV eller Jon som spyr meg ned i Praha. Det går mye i improvisasjon og fiksjon, men har et utgangspunkt i virkeligheten, sier Anders.
Bandnavnet kom etter en brisen øving.
Det er faktisk ganske morsomt, forteller gutta. -Vi satt etter en øving og lurte på bandnavn, så kom det mye gamle norske romaner opp. Vi fant ut at Amtmandens Døtre uten t med p, ble et fengende navn da vi bare har en gitarist på amp. Det vi ikke visste var at det var et gammelt feminist band fra 70-tallet som het Amtmandens Døtre. Da vi spilte konsert i Trondheim, samtidig som dette feministbandet hadde reunion, kom det et gammelt par på konserten vår, men de gikk rimelig fort etter første tromma var slått. Men vi har ingen sammenheng med dem og vi disser dem ikke. Vi har faktisk laget en hyllest til dem med låta "reis kjerringa".
Kanskje vi kan spille sammen med de en gang, undrer Jon.
Da kan vi varme opp, sier Anders.
Gutta har vært innom flere band tidligere. Men det siste halvannet året er det Ampmandens Døtre de har jobbet med, ved siden av vanlige jobber.
Alle har vanlige åtte til fire jobber og kjærester, ja bortsett fra Jon da, så han får alle damene, smiler Anders.
Til høsten, nærmere bestemt tidlig oktober, kommer ders første studioalbum ut, "Norwegian Discomfort", produsert av Ruben Willem og for Ampmandens Døtres eget plateselskap, AmpmandensRecords.
Skiva er for øvrig helt ferdig mikset og mastret, nåventer vi bare på coveret, sier Ken-Robert Jacobsen
Det blir intenst,brutalt og fint, sier Jon. -Den blir litt hardere enn EP`n vi har gitt ut. Føler vi har funnet litt mere lyden vår nå, sier Anders.
EP`n ga vi ut på eget selskap, Ampmandens Records, skyter Ken-Robert inn. -Men vi vil prøve å få napp hos andre selskaper for den nye skiva, eventuelt gi ut også den selv.
Den ble spilt inn på fem dager, sier Jon.
Ja det skal ikke overproduseres, skyter Anders inn og fortsetter. Det skal være inn til beinet, ikke legge på for mye i produksjonen.
Det kan jo forstås med et band som ble til på portvinsfylla på Tilt i Oslo.
Etter konserten på Slottsfjellfestivalen fikk de spillejobb på Total, Slottsfjellfestivalens vorspiel bule gjennom resten av året, allerede helgen etter Slottsfjellet, lørdag 28.juli. Deretter går ferden til Betong i Oslo fredag 28.september, før siste finpussen på skiva blir gjort. Så med dette skal utsiktene for det kommende året være satt for Ampmandens Døtre, så får vi se om vi får en fullengder av en konsert med dem på Slottsfjellfestivalen neste år.
For som Jon sier:
Å spille trommer er det nest gøyeste jeg vet.
Vite mer om Ampmandens Døtre?
– www.ampmandensdotre.bandcamp.com
– http://www.facebook.com/pages/Ampmandens-D%C3%B8tre/166588346714801