INSENSE – Slottsfjell 2012 – Tønsberg

Helt klar(t) metal

Da var det tid for norsk metal etter at amerikanerne og kanadierne hadde fått rast fra seg på Kastellscenen dagen i forveien.

Da er det deilig at man får beviset på at man kan være stolt av sine norske metalrøtter. For et så erfarent, brutalt og folkelig band vokser ikke frem hvor som helst, (selv om disse kommer fra gærne sida av fjorden).

De spiller hardcore metal uten sidestykke med til tider mer melodiøse innslag  mens vokalist Tommy Hjelm flørter lett med publikum gjennom hele konserten. Publikum er glade for at de er her, men det er de tydeligvis selv også. Det tunge regnet fra dagen før er for lengst glemt sammen med lyden det førte med seg. Nå drønner trommene til Truls Haugen utover fjellet sammen med vokalen,noe det ikke ville gjort like lett i regnværet på fredagen. En intensitet som kun blir avbrutt av usedvanlig hyggestund med publikummet eller Insenses gnistrende samarbeidsspill for publikums glede mellom slaga, bokstavelig talt.

Og det var ikke bare metalfansen som hadde funnet veien til toppen av fjellet. For Insense har noe allment over seg, misforstå meg rett, det er noe av det hardeste deiligste og til tider melodiøse metalcoren du finner i landet om dagen, hvis ikke man skal grave ned i den svarte metal boksen. Men det er noe med de stramme riffa og den melodiøse utformelsen mellom de mere brutale partiene som kan gi håp om fans fra andre deler av musikkverdenen enn de som kun digger metalscenen. Hjelms stemme kan nok overgå de fleste i sjangeren, både i ren synging, grove utskeielser og vennlighet. Men dette er først og fremst en samstemt kvartett som tross utskiftninger spiller tightere enn det vi fikk fra andre siden av atlanteren. No offence.

Det er ikke ofte jeg legger merke til metal live som jeg kunne tenkt meg og kost meg med på sofaen hjemme, det blir liksom aldri det samme som på en scene. Men Insenses, jeg vil si innovative metalutfoldelse, for mange prøver på det samme, men få får det til, lager en lengsel etter mer. Jeg vil ha mer riff, og mer synging, og mer brøling. Men på de rundt 45 minuttene de fikk kunne man ikke bedt om mer.

Jeg har aldri sett Insense før. Men uten å tilføre konserten hjelpemidler som pyro eller andre metaldippedutter holder Insense stemningen oppe til siste riff. Jeg fikk en liten bakoversveis og endelig noe å sammenligne med til neste gang jeg ser dem.

http://www.slottsfjellfestival.no