LITURGY – Roskilde 2012 – Danmark
- Posted on 09-07-2012
Tynt
Dette bandet er sikkert et yndet hatobjekt hos mange. Fra hvordan de ser ut, til den akademiske teksten Trancendental Black Metal forfattet av den ordhittuge frontmannen Hunter Hunt Hendrix, som grunngir soundet til Liturgy og ikke minst elementene av indie i soundet. Alt dette kombinert har ført dette bandet til en solid førsteplassen på en hatliste hos mang en svartmetaller. I tillegg så skaper det enda mer grums hos noen at Pitchfork og Vice Magazine har gått gode for dem. Den evinnelige diskusjonen rundt at de etablerte mediene ikke favner alt av undergrunnen, som noen ganger er rettferdig, mens i andre tilfeller er døll og platt. Black Metal handler om atmosfære og når noen skaper sin egen nisje, så kan det fort bli serverkrasj hos Blabbermouth. Bandet er i tillegg fra Brooklyn, New York og det er sikkert en og annen hipster som liker dette bandet. Anmeldelsen her kommer til å fokusere på konserten, ikke debatten.
Jeg var spent på denne konserten og jeg hadde ikke fulgt med på nettsiden til bandet. Jeg var overbevist om at jeg skulle se hele Liturgy spille, men dessverre er trommis Greg Fox ikke med mer og foran meg stod bare Hunter Hunt Hendrix og Bernard Gann. De begynner å spille, men jeg merker allerede at dette faller inn i kategorien sen slot og et publikum som vil kalle dette interessant. Det største problemet er at trommisen ikke er med. Det blir rett og slett for tynt spør du meg. Jeg tror flere kjenner seg igjen i situasjonen når en stor festival har booket inn et støyband eller et eksprimentelt band, hvor publikum begynner å gå halvveis. Jeg fikk litt denne følelsen under konserten. Med mindre det er et band som Sunn, som helt sikkert kan frembringe noe av den samme reaksjonen hos en uvant publikummer. De brenner gjennom låtene og jeg synes de treffer vannmerket med låter som Generation og Tragic Laurel. Problemet med konserten er at de mine ører mangler en trommis. Dette er elementet som mangler. Derfor er jeg lite imponert over akkurat denne konserten.
Jeg er ikke den personen som vaier den svarte fanen høyest. Jeg skjønner hvorfor det er en debatt rundt bandet, men finner barnsligheter på begge sider av den debatten. Det er kanskje vanskelig å svelge at Liturgy skal være Black Metal og at Liturgy tar et bevisst steg fra andrebølgen av Black Metal med noe de kaller Trancendental Black Metal. For et svart hjerte faller dette tungt og den norske folkesjela skriker PRETENSIØST. Jeg liker musikken til Liturgy og jeg håper de kommer tilbake til disse breddegradene for å motbevise et dårlig førsteinntrykk. Jeg fikk også ti minutter med Hunter Hunt Hendrix. Da kan debatten starte.