1349 – Bergen – Hulen

Klokken blir 22.30 og Gate to Khaos entrer scenen på Hulen i Bergen. Så vidt meg bekjent er dette et releativt ferskt band, men de har allerede rukket å gi ut sin første plate, «Decay». Hva musikken angår så har jeg absolutt ingen kjennskap til bandet og velger å holde et åpent sinn idet de fire likbleke, hvitkledde skikkelsene drar i gang første låten. Jeg merker at musikken er vanskelig å plassere rent sjangermessig da de blander sammen en del ulike elementer. Hoveddelen hviler utvilsomt tungt på black metal type tidlig 90-tall, men de blander også inn kjappe thrash-riff, lange, seige doom-partier, og mer eksperimentelle greier som absolutt vitner om orginalitet og gir en god variasjon, samt bidrar til å holde det interessant hele veien. Kjønnskvotering er også noe bandet tydeligvis tar alvorlig da de ikke bare har kvinnelig vokalist, men også kvinnelig trommis. Vokalisten leverer skarpe, iskalde skrik mens jenta på trommer leverer blastbeats og doble pedaler. Absolutt et fett band som sikkert svinger bra om man kjenner materialet bedre. Selv satt jeg dessverre ikke igjen med så mye etterpå.

This is our manifest! snerrer Ravn fra scenen, og med det åpner 1349 knallhardt med nettopp Manifest. Her er det full pinne fra første øyeblikk og slik skal det fortsette i en god time framover. Maggot Fetus er neste låt ut, tett fulgt av Devil of the Desert. Bandet er i storform og lyden er også fantastisk bra. Med et så tett og ekstremt lydbilde som 1349 har er det ikke uvanlig at lyden kan bli litt uklar, noe som har ødelagt et par 1349 konserter fra meg i fortiden, men denne kvelden på Hulen i Bergen var det absolutt ingenting å klage på.

1349 spiller tight som alltid og de beholder intensiteten fra start til slutt. Noen ganger kan det bli slitsomt med drøye 70 minutter med blast beats og tremolo picking, men dette var absolutt ikke tilfelle denne kvelden. Med en enorm energi og den ene gromlåten etter den andre var dette herlig brutalt og intenst uten et eneste dødpunkt. Et par tekniske problemer dukker opp mot slutten, men ingenting nevneverdig som drar ned helhetsinntrykket. Sculptor of Flesh blir kveldens høydepunkt før de avslutter med Atomic Chapel.

Setlist:

Manifest

Maggot Fetus

Devil of the Desert

Nathicana

Riders of the Apocalypse

I Am Abomination

Chasing Dragons

Pandemonium War Bells

Serpentine Sibilance

When I was Flesh

Sculptor of Flesh

Atomic Chapel