MOTORPSYCHO – Trondheim – Byscenen

Jeg må ærlig innrømme jeg var meget skeptisk til denne konserten. Motorpsycho er et bra band, men både det at konserten i all hovedsak skulle bestå av fremførelseen av deres siste album, The Death Defying Unicorn, samt det faktum at de skulle spille to kvelder på rad i Trondheim, var nok til å få meg til å lure. Dessverre skulle min skepsis vise seg å være berettiget.

Byscenen denne kvelden var nemlig tilsynelatende langt fra å være utsolgt, uten at jeg har noen tall på hvor mange det faktisk var som dukket opp. Når jeg skriver dette er det dog noen timer igjen før bandet går på scenen for sin andre konsert på Byscenen, og for alt jeg vet kan kveldens konsert ende utsolgt, og med fans som har tatt turen til Byscenen uten at det er flere billetter å oppdrive, men jeg mistenker at dette ikke er tilfellet.

Når det gjelder selve konserten, noe som jo er det viktigste i denne konserten, var det også stang ut for min egen del. Det hele startet med Mattis Kleppen, og selv om en kombinasjon av slåttemusikk og blues fremført med bass og sang hørtes interessant ut, ble det hele i overkant spesielt for min del. Noe av det var meget bra, men det ble for langdrygt for min del.

Så var det Motorpsycho sin tur til å entre scenen, med hjelp fra Ståle Storløkken, som også bidro i stor grad på den siste platen, på tangenter. For min del står nok denne konserten som det endelige beviset på at Motorpsycho er blitt noe for sært for min del, til tross for at bandet gjorde sakene sine meget godt. Tidvise Jon Lord-vibber fra Storløkken og Jimmy Page-vibber fra Snah står som personlige høydepunkt fra konserten. De kom riktignok på scenen igjen og gjorde noen få eldre låter, men alt i alt var dette en konsert jeg kunne, og muligens burde, stått over. Det at lyden tidvis var grøtete var heller ikke til hjelp, men dette var tross alt ikke bandets feil.