BLOOD COMMAND – Bergen – Hulen

Det som for undertegnede var kveldens favorittband, er Like Rats From A Sinking Ship, og det er derfor med tungt hjerte at jeg ser bandet live for første og siste gang, ettersom de har valgt å legge opp. Grunnen til at jeg liker bandet så godt, er at de mixer hardcore med både synth og postrock-elementer, uten at det noen gang låter merkelig. Jeg har dog ingenting å utsette på konserten, for bandet spiller som om det står på livet. Vokalist og synthist Remi Langseth beveger seg rundt på scenen når han ikke står bak synthen, mens trommis Timo Silvola og gitarist Tony Gonzalez Fredriksen spiller med en intensitet og et driv man sjelden ser maken til.

Wolves Like Us er neste band ut på scenen. Det merkes at bandet har spilt en del live allerede, for prestasjonene er sikre og presise. Allikevel er ikke det utelukkende positivt, for jeg sitter totalt sett med et inntrykk av at det hele gikk på rutine. Bandet klarer å få med seg publikum på å klappe i takt med musikken, men det tar allikevel aldri helt av. Det er på ingen måte noen dårlig spillejobb, men det fremstår som noe anonymt. Jeg vil dog bemerke at trommis Jonas Thire spiller helt vanvittig, noe som gjør at konserten tross alt ikke går i glemmeboken med det første.

Avslutningsvis kommer det som sannsynligvis er flertallet av konsertgjengernes høydepunkt, nemlig Blood Command. Bandet har fordelen av å spille på hjemmebane, noe som tydelig gjenspeiles i publikums reaksjoner; under store deler av konserten herjer en moshpit foran scenen, og vokalist Silje Tombre antyder med kroppsspråket at hun på et punkt planlegger å bli med, men velger allikevel å forbli på scenen. Akkurat dét er noe skuffende, men publikum ser ikke ut til å legge merke til det, og fortsetter å nyte det som er en god konsert.