KVELERTAK – Trondheim – Samfundet – Storsalen

Doomriders var første band ut denne kvelden, og i likhet med kveldens oppvarmingsband nummer 2, The Secret, var det hele fint lite minneverdig. Da Doomriders startet var det rundt 30 mann på gulvet foran scenen, noe som selvsagt tok seg opp i løpet av de første konsertene, uten at det tok av noe mer av den grunn. Maset etter moshpits var også rimelig dødfødt. Tror jeg så en mann som gjorde noe som kunne minne om moshing.

Da Toxic Holocaust entret scenen som kveldens tredje oppvarmingsband ble det dog andre boller. Det svingte bra både foran og på scenen, og for for første gang denne kvelden dannet det seg faktisk en aldri så liten moshpit, overraskende nok. Musikalsk sett er nok også Toxic Holocaust det av oppvarmingsbandene som har mest til felles med Kvelertak, så det er vel ingen overraskelse over at dette var bandet som fikk flest til å ta av?

Men så var det den store stygge ulven sin tur. Kvelertak leverte en konsert som jeg vil påstå er den beste jeg har sett dem gjøre, til tross for at det hele kanskje kan begynne å virke litt vel innøvd. Men slik må det nødvendigvis bli når en spiller så mange konserter uten å ha gitt ut mer enn en plate med elleve låter. Det er like fullt en fryd å se det halvorgansierte kaoset som er scenen under en Kvelertak-konsert, og jeg gleder meg som alltid til neste anledning.