LAIBACH – Oslo – Rockefeller

Det er bortimot umulig å si sikkert hva som venter en, når dette bandet står på scenen. Da jeg så dem for noen år siden, var det egentlig nokså kjedelig. De spilte låtene sine og alt hørtes egentlig likt ut. Men denne kvelden var annerledes, det skal være sikkert og visst.

Med projektor og diverse videoer i bakgrunnen, raste konserten unna i et… …rart tempo. Om jeg forstod dette riktig, var første halvdel av konserten en moderne versjon av debuten. Det var militant, uten smil og glede og med et lydbilde jeg sjelden har hørt på Rockefeller. Når lyden er såpass bra, så er det en glede å lytte til musikk live. Og det var det da også denne kvelden, selv om musikken i seg selv er fremmedgjørende. Det var lite å gripe fatt og bortsett fra diverse vokallinjer blir det hele mer en reise gjennom et dystert og, som nevnt, militant landskap. Stramt og militært, med andre ord.

Det et bandet hadde noen andre låter mot slutten, som jeg ikke kjente helt igjen heller, gjorde ikke noe. Det er egentlig slik en konsert skal være, nemlig mer et eget uttrykk fremfor bare en replika av det et band gjør i øvingslokalet. Laibach har sikkert øvet, men denne konserten føltes allikevel ut som noe eget. Ok med folk var det også, selv om jeg hadde forventet noe mer. Dermed ble dette nok en Rockefeller konsert som ga livet mening.

www.rockefeller.no