APOLLYON (Aura Noir) – Jeg synger med sjela

Når vi skal snakke om gode norske extreme vokalister med særpreg, kommer vi ikke unna Apollyon alias Ole Jørgen Moe. Han har herjet med stemmen sin i Cadaver & Cadaver Inc, Dødheimsgard og Aura Noir, for å nevne noen av banda han er med/har vært med i. Ole Jørgen mener det er viktig å synge med sjela og er overbevist om at det hjelper på stemmen å synge ofte. Som inspirasjonskilder drar han inn King Diamond, Bon Scott og Viggo Sandvik i tillegg til Tom Araya, Chris Reifert og Quorthon. Les mer om dette i The Deepthroat Series og Apollyon fra Aura Noir.

Når startet du å gjøre ekstrem vokal (årstall og alder)?

Rundt 90..da var jeg 16

Hva fikk deg til å starte med ekstrem vokal?

Det var vel sånn jeg ville at vokalen skulle være på låtene våre.

Kan du prøve å beskrive den eller de teknikker du benytter deg av?

Det hørtes vanskelig ut. Jeg synger med sjela.

Har din teknikk endret seg i løpet av karrieren, og i

så fall hvordan?

Ikke grunnteknikken, den som gjør at jeg ikke herper stemmen, men jeg synger annerledes. Jeg bruker mer stemme for å få mer særpreg, i tillegg til at stemmen forandrer seg med åra.

Har du noensinne skadet deg ved å bruke feil teknikk?

Faktisk et par ganger i det siste. Hadde 100 % kontroll på stemmen da vi spilte inn "The Merciless" F.eks. så fikk jeg et uønsket syngeopphold på 3-4 år. Sliter litt med å finne tilbake godfølelsen igjen, men å synge oftere hjelper garantert.

Er det noen ting du gjør jevnlig for å holde stemmen ved like? Rutiner?

Nei, skriker på bikkja når hun eter driten sin, men jeg tror det ødelegger mer enn det gjør godt. Som nevnt tror jeg jevnlig synging er greia.

Tror du det kan være farlig å gjøre ekstremvokal?

Jaha, dritfarlig.

Hva er viktigst – å lage kule lyder og interessant rytmikk, eller å ha en tydelig artikulasjon?

Innlevelse og særpreg først og fremst. Jeg er fan av bra vokallinjer i all musikk egentlig. Det er litt undervurdert i ekstrem metal verdenen, noe som er litt rart, siden bra vokalopplegg kan heve musikkopplevelsen betraktelig. De eneste som kan slippe unna med å spille "kjedelig" er bassistene. Rappe-gutta har skjønt at melodiløs vokal kan gjøres festligere med interessant rytmikk. Rapping har selvfølgelig ingen verdens ting i metal å gjøre, gud og satan forby, men syns mye ekstrem metal vokal er utrolig ukreativ, uinspirert, forutsigbar og døv. Man kan sikkert lure mange ved å synge vokallinjer som følger riffene hele veien, men ikke en gammel rev. Hør på mellompartiet på Angel of Death for eksempel. Tomboy synger i en rytme som er uavhengig av gitarriffet og trommene (nett som ein rappar!), og løfter partiet tolv hakk.

Tenkte jeg skulle nevne "Terrible certainty"-refrenget til Kreator som et eksempel på uoppfinnsom vokallinje som følger gitarriffet litt i overkant slavisk, men det hadde vært ufint av meg. Det er jo tross alt min gamle favorittvokalist det er snakk om. Det var bare det eneste eksempelet jeg kunne komme på i farta. Uansett er det en fremgangsmåte som bør benyttes med måte, for det kan fort høres litt teit ut.

Ellers kan vokal som er helt ute også funke bra i vår musikkverden, så sant det høres ut som ren galskap, ikke bare ekstremt umusikalsk. Det finnes selvfølgelig ingen oppskrift.

En siste ting jeg personlig syns er viktig er at det ikke synges unødvendig mye. Vi spiller tross alt riffbasert musikk, og det må gå an å la noen av dem være i fred innimellom.

Tror du at å gjøre ekstremvokal kan sies å være en vitenskap – sånn og sånn fungerer det – eller er det mer intuitivt og individuelt?

Det er nok ganske individuelt og smak og behag, men hvis målet er at stemmen skal holde lengst mulig er det sikkert lurt å forske litt for seg selv. Ellers har jeg vel nevnt hva jeg syns fungerer best med tanke på hvordan vokalen bør legges opp.

Har du noen tips til andre som skal begynne å gjøre slik vokal?

Ja, husk at det ikke er en konkurranse om hvem som kan synge mørkest eller lysest, men å høres overbevisende ut.

Nevn tre ekstremvokalister som har en stil du liker godt, og begrunn ditt valg. Hva er det du liker spesielt ved stilen til hver av disse tre? Nevn også tre vokalister (ikke nødvendigvis ekstreme) som har vært viktige inspirasjonskilder for deg, og si kort noen ord om på hvilken måte du har blitt inspirert av hver av disse.

Tom araya..Chris Reifert..Quorthon.

Tom Araya har en deilig røst, og synger ekstremt presist, tydelig og slemt (spesielt på Haunting the Chapel EP-en, der han høres litt Cronos-inspirert ut).

Chris Reifert synger veldig rølpete og tidvis tilsynelatende ukontrollert/desperat..I like. Beste death metal vokalisten..lett

Quorthon er jo Mr. black metal. Han synger ikke spesielt tydelig, og sluker mange ord, men vokallinjene og ondskapen i synginga trekker veldig opp. Tenker på de 4 første skivene.

Uekstreme vokalister:

King Diamond – er all over the place og synger kult i alle stemmeleier.

Bon Scott – Attitude, feeling, innlevelse og særpreg. Den rake motsetningen til kråka som overtok, og som hvemsomhelst kan kopiere.

Viggo Sandvik – Digger stemma hass, også så følsom da gett. Må alltid sette på Vazelina når jeg kjører langs Mjøsa, og det er ofte.

Hvem vil du utfordre? (hvem skal være nestemann til å svare på disse spørsmålene) Gi en kort begrunnelse for ditt valg.

Attila f.eks, er en vokalist som representerer det uforutsigbare, samtidig som han er dritseriøs med galskapen sin.

http://www.myspace.com/auranoir