HOVE 2010 – Dag 2 –

Under dag 2 av årets HOVEFESTIVAL er det bandene SOCIAL SUICIDE, A DAY TO REMEMBER, GALLOWS, EVERY TIME I DIE og THEM CROOKED VULTURES vi i Eternal Terror har omtalt.

 

SOCIAL SUICIDE

Social Suicide har fått mye omtaler og har blitt hypet opp den siste tiden i media og andre dagen på hove fikk de lov til å bevise hva de var gode for og om de klarte å leve opp til hypen.

Da bandet entret scenen var det svært lite folk til stede og selv om det kom flere etterhvert hjalp det ikke så mye. Lyden var også blitt rotet med de første sekundene og lyden var bare grøt, men det ble raskt bedre. De hadde til tider mye energi, men sleit med å overføre dette til publikum. En gang i blant kunne man spotte en moshpit men den forsvant like fort som den kom og slik holdt det på gjennom hele settet. Det var ikke før vokalisten hoppet ned blant publikum og joinet dem at det ble ordentlig liv, men dette var også kortvarig. I tillegg til det, virket det nesten som om det kun var venner og bekjente av bandet som deltok i den voldelige sirkelen mens resten sto stille og digget til musikken en gang i blant når de følte for det.

Ellers var de ikke så ulike andre standariserte hardcore band i deres opptreden. Vokalisten kunne til tider minne om Architects vokalist Sam Carter, ikke bare på kroppsfasong men også bevegelsene.

Social Suicide får kanskje varke omtaler i media, men til syvende og sist sleit de med å få kontakt med hovepublikumet. Kanskje funker de bedre på en brun og trang pub som Garage.

 

A DAY TO REMEMBER

A Day To Remember var andre bandet ut på Amfi og mens publikum ventet skrek de for full hals begynnelsen av låten Downfall Of Us All, ironisk nok var dette også åpnings låten.

Det finnes nok lite vondt å si om denne konserten. Publikum så ut til å storkose seg. Det ble både circle pit. wall of death og den tradisjonelle mosh-piten. Ikke nok med det, Circle piten tok nesten hele plassen og store mosh pits var stadig å spotte. De hoppet også mye opp og ned og djevelhornene var selvsagt i været. De spilte bra og hadde mye energi. Tight var det også. Nedturen var ene gitaristen som muligens ikke helt vet hvordan å få blikkene rettet mot seg, men ellers hadde bandet en grei blanding av både nytt og gammelt og fansen så ut til å være mer enn fornøyde. Dette var også første gang bandet var i Norge og de visste ikke helt hva de skulle forvente, men fansen gjorde jobben sin og gjorde turen verdt besøket vil jeg tro. Det hele ble tross alt avsluttet med en gigantisk pit. ADTR har heller aldri vært for store i vårt lange land, men de har definitivt fått litt mer oppmerksomhet nå, og det spottes stadig noen med en brand new ADTR T-skjorte.

 

GALLOWS

Gallows har blitt omtalt som nåtidens Sex Pistols, i begynnelsen av karieren ble de tilfeldig slått ned mens de lastet utstyr og vokalisten Frank Carter har uttalt seg som håpløs romantiker. I dag, etter fem år sto de endelig på norsk scene med norsk publikum og vilt ble det!

Publikum ventet tålmodig på at et forsinket Gallows skulle steppe opp på scenen, men da de endelig kom ut og begynte å spille The Riverbed var de allerede tilgitt.
 Presset forran scenen var stort og det var ikke mangel på liv verken på scenen eller blant publikum. Dette var bandet mange som hadde ventet på!

På andre låten valgte de å endre London Is The Reason til Norway Is The Reason og fikk massiv respons fra publikum. Alle sang med og ga alt og Moshpiten var selvsagt til stede. kanskje litt farligere enn den pleier å være.

Det ble også gjort et forsøk på human pyramide og det ble oppfordret til en circle pit som helt sikkert var årets største.

Frank var også flink til å snakke med publikum mellom låtene og skjelte ut de som satt og så på og dedikerte omtrent hver eneste sang til enten publikum, crew eller noe annet. Imponert over den lille dansende gutten var han og, og dedikerte dermed en låt til han og snakket om hvor kul og populær han en dag kommer til å bli.
Bandet ble imponert av fansen generelt og snakket stadig om hvor bra publikum vi var og at dette var "one of the best fucking shows ever"
Tidligere var det annonsert på Twitter at de skulle ha en special guest på scenen og siden Biffy Clyro spilte tidligere på hovescena var det naturligvis Simon Neil som trappet opp og sammen fremførte de "Graves."

Skulle tro dette var den eneste "spesial guest" som skulle opptre, men mot slutten kom også gutta fra Every Time I Die ut på scenen og det ble til den beste avslutninga på Hove så langt.

Edit: Det tok ikke engang en uke før hove var over at de annonserte konsert på Garage den 21 August.

 

EVERY TIME I DIE

Every Time I Die holder til i L.A og ser ut som et typisk rockeband fra L.A med tattoveringer og en rein, men rocka stil.

Da de entret scenen hadde den ene gitaristen på seg Turbojugen jakke og en t-shirt med det norske flagget på. Dette tror jeg fansen ikke hadde noe imot i det hele tatt. Vi har en tedens til å like at utenlandske  band setter pris på vår musikk da eksporten ikke er like stor som i andre land. I tillegg til det, kunne du også spotte litt Happy Tom bevegelser på scenen i ny og ne av samme person.

Bandet serverte en opptreden med mye energi, og vokalisten kunne minne om mr. Karlsen fra BEAT reklamen der han sto og brukte hendene mye for å kommunisere under låtene, men var ikke fult så ille som Karlsen (heldigvis…).

Bandet var som de fleste andre, lei av sittende publikum og ba oss stående ved scenen om å snu oss og vise fingeren til de andre. Dette gjorde alle med glede og jeg kunne telle mange "fuck you" fingre der jeg stod.

Vokalisten hadde også under ADTR konserten spottet ei jente ta en nummer to i skogen, og måtte selvsagt nevne dette før vokalisten fant en snus på scenen og lurte på om noen hadde tatt og dumpet noe der og.

Bandet hadde også tatt turen fra USA for å kunne spille i Norge og kun Norge før de tok flyet tilbake til statene. At et band gjør dette er sjeldent sjelden vare. Etter dette ble det oppfordret å splitte seg og alle forventet en tradisjonell Wall Of Death, men istedenfor insisterte vokalisten at vi skulle ned på kne og ta en Crawl Of Death. Alle gikk ned på og begynte å krabbe mor hverandre så raskt som mulig og det endte opp med en stor mosh pit som varte nesten ut resten av konserten.

 

THEM CROOKED VULTURES

Them Crookes Vultures er det absolutte superbandet, men et superband kan noen ganger bli litt for mye til tross deres hype og forventningene man har til dem.

Selv om det var herlig å endelig se Dave bak trommene, John Paul Jones foran meg og Josh med sine vakre bevegelser var det likevel noe feil. Det er ikke her de hører hjemme. Det virket mer som om de trengte penger enn at de gjorde det for fansen. Det ble mye endeløs gitarjamming og folk så ut til å begynne å kjede seg jo lengre inn i konserten man kom. Musikken fra før av falt aldri helt i smak hos meg, men så likevell frem til å se dem, desverre skuffet de og klarte ikke å leve opp til forventingene. desverre ikke til noen. Det ble stadig spottet publikum som forlot området for å få med seg andre ting for dette ble for drøyt. Jamming kan man gjøre hjemme i kjelleren, det er ikke noe man skal trenge å ta betalt flere tusen for og deretter kjede ihjel publikumet.

La dem gå tilbake til hver deres band og book dem individuelt så blir alt så mye bedre. Them Crooked Vultures hadde heller ikke trengt å være headliner. Store mennesker, men ikke like stort band, og deres liveopptreden var svært lite underholdene. Store mennesker betyr ikke nødvendigvis headliner. og for guds skyld, la jamminga skje i kjelleren, ikke foran et stort publikum!