HOVE 2010 – Dag 1 –

HOVEFESTIVALEN 2010 er over og her er omtale fra dag 1 med KVELERTAK, ALEXISONFIRE, PARAMORE og MUSE.

 

KVELERTAK

Kvelertak sies å være det nye store innenfor norsk musikk og har fått knalle anmeldelser landet over. Da de spilte på Hove ble de plassert som første act på Hovescenen og for et såpass ferskt band er det vanskelig å imponere publikum.

Å være fersk i bransjen og spille på hovescenen er ingen lett jobb. Kvelertak slet til tider med å holde publikum i gang til tross av at det allerede hadde dukket opp veldig mange, noe som tidligere har vært uvanlig å se på Hove tidlig på dagen. Helt forran så de ut til å ha en fanskare med konstant var liv og holdt djevelhornene høyt oppe, men det stoppet ikke vokalisten i å prøve å få mer kontakt med resten av publikum. Konstant klapping i takt med musikken og snakking mellom låtene var en måte å gjøre det på, men han dro det litt lengre og hoppet ned blandt publikum og koste seg der en stund også. Til tross for overraskende god lyd til Hovescenen å være og publikumsmassen klarte de likevell ikke helt å dra det i mål. Låtene deres holdt stort sett samme mønster hele veien og det var ikke vanskelig å forutse hva som kom etterpå selv om man aldri har hørt på de i forkant.
Kvelertak er ikke helt klare for den store scenen enda, men de skal ha et stort pluss for at de prøvde, og klarte det bedre enn andre band på samme størrelse sikkert hadde gjort. De er fortsat rimelig ferske, men holder de på slik som de gjør skal de nok klare å få det til en dag om ikke så alt for lenge.

 

ALEXISONFIRE

Alexisonfire har holdt på mange år og på den tiden har de klart å bygge opp en stor og solid fanskare, Norge er ingen unntak. Som det ble skrevet i gårsdagens sneak peak var vi litt  bekymret for enda en Converge liknende skandale, men etter noen år uten norgesbesøk klarte de å unngå dette. Det var mange i publikum på Kvelertak og enda flere da Alexisonfire gikk opp på scenen og de så ikke ut til å gå heller.

Alexisonfire spilte en salig blanding av både nytt og gammelt og George Pettit sin opptreden på scenen var slik enhver opptreden skal være. Hans bevegelser gikk i ett med musikken og dens følelser og tempo. Noe uventet var det da han under tredje låten satte manndommen sin på prøve og rev av seg tskjorta med bare hendene, dette klarte han strålende og manndommen er fortsatt i behold. Men gutta skal ikke bare vise hvor store og sterke de er selv med vom, de er også en meget ydmyk gjeng og takket for at publikum tok seg tid til dem gjentatte ganger.
Til tross for ydmykheten som ikke alltid er å finne i slike band så publikum ut til å være strålende fornøyde, ikke minst jentene da Mr. Pettit rev av seg skjorta som nevnt over, til tross for at de fleste av dem helt sikkert var der for Paramore vil de nok laste ned noen låter av bandet når de endelig er hjemme etter en hard festivaluke. Mosh-piten var også til stede, to ble slått sammen til en stor og der koste gutta seg som bare det selv om noen av de ganske så sikkert måtte en tur innom medic i etterkant.

 

PARAMORE

Å være kvinnelig vokalist i et rockeband er ikke lett, men Paramore vokalist Hayley Williams har bevist folket at det ER mulig å få den respekten man fortjener uavhengig av kjønn.
Paramore var en av forumfavorittene og Hove måtte til slutt gi etter og booke de til tross for lunkne anmeldelser etter deres forrige konsert her til lands. Nå var det på tide å vise Norge hva de er gode for.

Allerede før konserten var begynt kunne man høre hylene fra tålmodige fans på lang avstand, og da de endelig trappet opp på scenen ble hylene enda kraftigere. De sparket igang med en energikrevende opptreden ulik noe annet. Som kvinne ledet Hayley ann og løp rundt og headbanget som en mann. Mange ble nok overrasket over hvor mye energi et så lite menneske kan ha. Bandet holdt tempoet oppe hele konserten uten å i det hele tatt virke slitne etterpå.

De spilte mange favoritter som Decode (kjent fra Twilight), Thats What You Get og ikke minst Misery Business som var med på å gjøre dem store.

Ikke var det bare liv i bandet, men publikum tok imot det de ble servert og spredte energien utover området. Allsang og klapping var av hovedingrediensene og det var perioder vokalen nesten var overdøvet av publikum, men høydepunktet, ihvertfall for ei jente, må være da hun ble dratt opp midt under siste låt og fikk synge med dem. Hun og Hayley rocket løs på scenen og sang til hverandre. Hun var ikke sjenert i det hele tatt og gav nesten like mye som Hayley selv. Dette var nok en av hennes beste dager og et minne for livet. Ikke alle er like heldige og får synge på scenen med favorittbandet sitt.

 

MUSE

Muse er kjente norgesvenner og de er ofte på besøk. I sommer gikk turen til Hovefestivalen og ble valgt ut til å være året første headliner. Muse har en massive fanskare i Norge og selger ut konsert etter konsert. Det var også flere som hadde kjøpt ukespass bare på grunn av dem. Fansen kjenner dette bandet inn og ut. De vet at uansett vær eller arena så skuffer de aldri. Produksjonen er massiv og de strekker seg langt for å tilfredsstille sitt publikum.

I år tok Muse en liten vri og lot fansen bestemme setlista ved å sette opp en poll og la de stemme før konserten tok plass. Dette gledet nok mange og de fikk det de ville ha. De største og mest kjente sangene ble selvsagt spilt, men de klarte å holde seg til at det var god variasjon mellom gammelt og nytt. Den låten som fikk best respons var nok Time Is Running Out. En låt de sjeldent fjerner fra lista over to-play. Ellers spilte de blant annet Starlight, Knights of Cydonia, Super Massive Blackhole og Plug In Baby.
Plenen var stappfull av glade dansende fans, volumet var skrudd opp og lysshowet egnet seg ikke til epileptikere. Akurat slik vi kjenner Muse.

Selv om bandet er kjent for store produksjoner lar de seg ikke stoppe av begrensingene til en festival i skogen. Lasershowet var til stede og lyste opp trærne med avbilding av et objekt eller mønster vi ikke helt klarte å se hva var grunnet ugjevnheter på bakgrunnen. Kan desverre ikke forvente annet av en skog. Skjermene var dekket med absurde bilder og ord samt liveklipp fra deres opptreden. Akkurat slik det var i Spektrum, men denne gangen uten bevegelige tårn. At tårnene ikke var til stede har lite å si. Stemningen var god, bandet var i toppform og alle fikk det de kom for å oppleve.

Du fikk sett gutta i glitter som matchet den glitrende gitaren, Matt tok fram keytar og rocka løs på den samt samt fant sin plass bak pianoet på de roligere sangene, Christopher hadde sitt eget lysshow på instrumentet, mens Dominic vekslet mellom elektriske og akustiske trommer.

Bandet var tydeligvis glade for å være tilbake til Norge. De regnes å være Norgesvenner og dropper oss sjeldent når de skal ut på tur. På Twitter postet de også et bilde av dem i den berømte båten artistene blir guidet rundt i for å se Arendal og Tromøya og ikke overraskende var det ingen sure miner på båtturen.

Når man ser et band som Muse, som har bygget opp det ryktet de har, ender man opp med store forventninger. Ikke alle band klarer å leve opp til disse, men britene i Muse vet definitivt hva de holder på med og hva publikum vil ha. Muse har perfeksjonert kunsten i det å være et live band. De har en kvalitet som er vanskelig å slå både live og på plate, fans andre bare kan drømme om og til syvende og sist så er det jo Muse vi snakker om!