TRONDHEIM ROCK 2010 – Dag 2 – Trondheim Torg

Dette ble en aften i gitarrunkingens tegn i tillegg til et uforglemmelig Deep Purple nachspiel på Prinsen. Det var også gledelig å høre at gitarlyden var på plass igjen på torget. I overkant av 3000 mennesker gjorde at det ble litt trangere om plassen på torget, men fortsatt var det plass til det dobbelte, så publikumsmessig var ikke årets torgfest en like stor suksess som fjorårets.

Trondheimsbandet Stargazer åpnet lørdagens program og her fikk vi servert en flott dose med melodiøs og gitarbasert tungrock av meget godt merke. En ypperlig opplagt Tore Andre Helgemo gjorde det han kunne for å dra i gang et noe tregt publikum, og klarte det til slutt etter et fint knippe egenproduserte låter fra bandets selvtitulerte debut CD. Han fikk god hjelp fra gitarrunker William Ernstsen som viste gang på gang at han vet hvordan en gitar fungerer.

Ikke alle låtene holdt like høy standard, men det svingte godt av Stargazer. Konserten fikk en noe roligere parti på midten med flere roligere låter og en klindanslåt. De avsluttet med en cover av Ozzys "Over the Mountain" som en hyllest til nylige avdøde Ronnie James Dio, og den fungerte godt den. En fin start på en aften som skulle ende på Prinsen Hotel senere på natta.

Magnums konsert på Torget ble en skuffelse. Det begynte egentlig ikke så verst, men grunnet helt feil låtvalg, ble dette en nedtur av dimensjoner. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kjenner for godt til diskografien til Magnum, men en del av de mest kjente låtene kjenner man da til. Når disse ikke kom i løpet av konserten, ble jeg skuffet. Og alene om å være skuffet var jeg ikke. Det var god respons fra publikum helt i starten av konserten, men det døde nesten helt utover.

Gary Moore åpnet med "Over the Hills" og foruten en down midt i settet med noen nye og svake låter, ble dette en oppvisning i god gitarrock. Gary Moore kan fortsatt etter alle disse årene. Dette var den første konserten for dette bandet og jo da, det virket noe rustent og lite scenevant, men med en scenepersonlighet som dyktige Mr Neil Carter til stede, ble det allikevel ikke så ille. Konserten tok seg opp igjen på slutten og de fleste gikk fra torget med et smil rundt munnen.

De som tok turen til Prinsen og konserten med Glenn Hughes og Come Taste the Band fikk et enda større smil rundt munnen, for dette ble en aften med nostalgi, allsang og glede. Glenn Hughes spilte kun Deep Purple låter og han sang som en gud. Jeg visste han var en dyktig vokalist, men ikke så god som dette. Livet oppe på Prinsen var helt enormt og allsangen satt fryktelig løst, spesielt under de mest kjente låtene som "Stormbringer", "Mistreated" og "Burn". 10 minutters versjonen med "Mistreated" ble konsertens absolutte høydepunkt. Mange vil nok også hevde at dette ble helgens høydepunkt, noe undertegnede ikke skal benekte.