TRONDHEIM ROCK 2010 – Dag 1 – Trondheim Torg

Trondheim Rock er 3 år, og dette tredje året kjører de på med et tre-dagers program. Dag en er overlatt til metallens verden, dag 2 til rocken og dag 3 ene og alene til Jon Lord og hans kirkekonsert inne i Nidarosdomen. Rundt 800 tilskuere fant det for godt å ta turen til torget fredag kveld og det er selvsagt alt for lite på et arrangement som dette, men trøndere liker kanskje DDE bedre enn Keep of Kalessin og Mayhem.

Årets norske Wacken Metal Battle deltager Steinkjerbandet No Dawn hadde fått gleden av å åpne hele ballet, eller ball blir vil noe feil å si, siden den kun var maks 300 tilskuere til stede under konserten deres og de fleste var spredt over sånn ca en tredjedel av torget. Normalt er dette i overkant mye for et band av No Dawns kaliber, men under en tilstelning som Trondheim Rock Festival med sol, varmt vær og konserthelg midt i Norges tredje største by, blir dette allikevel lite folk.

De avsluttet settet sitt med en grei cover av Sepulturas "Arise", men før det leverte de en rekke gode death metal låter fra eget repertoar. Det er merkelig å tenke på at dette bandet i sin spede barndom spilte At the Gates lignende metal, for akkurat i dag er de nok en av de mer brutale death metal bandene vi har her til lands. Bandets vokalist Tor Erik Simensen imponerer alle med god variert vokal av den brutale varianten, mens resten av gutta drev låtene fremover med heftige riff og intense partier. No Dawn var tight nok og vil nok ikke gjøre skam på Norge under årets Wacken Open Air.

Obsidian C og Wizziac kom løpende inn på scenen og leverte en annerledes Keep of Kalessin konsert enn hva vi er vant til fra den kanten. Uventet var det ikke, ettersom bandet har valgt ut sin musikalske kurs gjennom Reptilian, utvilsomt for å nå ut til et større publikum.

Jeg var sammen med flere skeptisk til at 4 mørkkledde herrer troppet opp på scenen for å kore sammen med bandet, men dette funket som bare rakkern. Nylåtene satt som de skulle og fungerer fantastisk live. Obsidian C, Vyl og Thebon var flinkest denne kvelden til å dra med publikum. Vyl gjorde også en smakfull trommesolo der han fikk vist noe av det som bor i den gutten. Ikke overraskende var det Melodi Grand Prix låta "The Dragontower" som slo best an blant de fleste i publikum, spesielt blant de yngste. Terje fra Chton stakk en tur innom scenen og brølte litt sammen med Keep of Kalessin og gjorde sitt ytterste med å få med folket, noe som var vellykket.

Med blodfersk skive i bagasjen troppet Divided Multitude opp på den lille scenen på Torget og serverte oss smakebiter fra albumet. Uten tvil er dette et av Norges beste i sin sjanger, bandet spilte glimrende og greier, men dessverre passet de ikke inn sjangermessig innklemt mellom Keep of Kalessin og Mayhem. Tror utvilsomt at de ville ha passet bedre inn på lørdagen.

Men uansett gjorde gutta en glimrende jobb og leverte en knallkonsert. Christer Harøy var den eneste gitaristen denne kvelden som hadde verdig gitarlyd og dermed fikk han bevist for de som ikke allerede visste det, at han er en meget dyktig herremann på gitaren. Ikke den beste kvelden for vokalist Sindre Antonsen, som var småsyk i stemmen.

Dette er Mayhem slik vi liker Mayhem, en svinesti uten like på scenen der Pave Attila den første (og siste) kaster flesk til folket mens resten av bandet spiller skjorta av alle. Omtrent den samme settingen og sceneoppsettet som bandet hadde under Inferno, men gjennomført mye bedre her. Produksjonen var glimrende, med unntak fra lyden. Attila er den fødte frontfigur og eier scenen fra første sekund av. Det er få andre som kan matche Attila på akkurat dette. Når han samtidig er ikledd pavedrakt med oppnedkors og bærer å en galge store deler av konserten, blir dette både makabert og blasfemisk, men det er slik vi liker å se Mayhem.
Det var mange som i ettertid av konserten omtalte Hellhammer som verdens beste trommis, og det er godt mulig han er. Han er utvilsomt en av de beste og i og med at han hadde glimrende lyd i forhold til resten, så fikk vi høre hva denne karen er god for.
Det er fortsatt de eldre låtene som får mest respons fra publikum, og da spesielt fra den yngre garde. Jeg ble mektig imponert over ungdommen, for mens de eldste var opptatt av å se og snakke om det de så, herjet de yngste vilt i egen lekegrind. Det var moshpit og headbanging av en annen verden og skriking og skråling under hele konserten. Det er sånn det skal være, man skal leve med bandet og slippe løs alle hemninger.

 

Og så var det lyden da. Lydmannen burde ikke få flere torgkonserter før han lærer seg å skru lyd skikkelig og samtidig lære seg å svare høflig når noen kommer og tipser han om lyden, for maken til overlegen og ignorant holdning til lyd, skal man lete lenge etter. Ikke var det mulig å kommunisere med deg heller, da du heller valgte å gjøre grimaser tilbake da vi forsøkte å gi deg et hint. Du klarte rett og slett å ødelegge begge konsertene på hovedscenen du. Keep of Kalessin fikk gitarlyd først på siste låta mens Mayhems gitarer kom frem på de 3 siste låtene. I tillegg slet No Dawn også med gitarlyden. Alle som kan bittelittegrann om metal vet at gitarlyd er essensielt og det skulle egentlig ikke vært mulig å bruke så lang tid på å få satt lyden.