LILLASYSTER – Trondheim – Verkstedhallen

Konsertlokalet som ligger midt i hjertet av Svartlamon i Trondheim har blitt flittigere og flittigere brukt til konserter og ulike arrangement etter hvert. Logistikken til plassen som arrangementssted er verd å skryte av og det er jo ikke så veldig merkelig når det meste som foregår der bestyres av VTLNs fineste. Selv om det er litt krøkete å finne fram til toalettet i andre etasje, fungerer alt det andre ypperlig til blant annet konserter av den størrelsen de hadde denne gang.
Storås Artist stod som arrangør av konserten denne gang, og takk for det.

Jack Dalton må bare få min dypeste beklagelse, men en sen ankomst til Trondheim gjorde at jeg foretrakk å innta en kald snitt på Ramp i godt selskap før jeg tuslet de vel 50 meterne bort til Verkstedhallen akkurat i tide til å få med meg røykepausen til publikum. Uansett, ordet utenfor var at konserten hadde vært bra, og det må jeg velge å tro på.

Torch entret scenen foran en temmelig fullstappet verkstedhall, og man merket fort at bandet var på hjemmebane. Rent musikalsk ligger musikken til Torch et godt stykke utenfor min smak, men bortsett fra det så må jeg jo si at jeg skjønner greia. Jo da, det fenger for de som liker denne typen screamo/rock, men jeg befinner meg dessverre ikke helt i den kategorien. Bortsett fra det så ser man jo klart at Torch kan greia si godt. Det er fullt trøkk fra scenen, det er energi som sprer seg utover, og det er en samling dyktige musikere som står på scenen. Lydmessig må jeg dessverre si at jeg synes det ikke maxet helt ut for Torch denne kvelden. Jeg har sett bandet live før, og mener bestemt at lyden var bedre den gang enn hva den var denne kvelden. Uansett, en bra gjennomført konsert med tanke på Tommys inntak før konserten samt valg av skjorte…

Lillasyster ble mottatt på hederlig vis av publikum som ikke blir veldig overrasket over at bandet åpner med WARBUDDIES. Noe som for meg er litt av det jeg liker med Lillasyster. De starter med et smell.  Det tar ikke lang tid før man hører effekten av å ha med seg egen lydmann. Det er milevis mellom lyden til Torch og lyden til Lillasyster. Bassen driver musikken framover med et trykk som kjennes dypt inn i pacemakeren min. Enda mer trykk får lydmannen opp under BARN UTAN BEN, og da trives folket i verkstedhallen. TRC eller Trondheim Rock City blir introdusert for publikum som en terminologi som kommer tilbake flere ganger i løpet konserten før de klemmer av gårde låt nummer tre LOKPEST fra forgjengerbandet Lok. Min personlige favoritt kommer i form av JAG ÄR HÄR NU tett etterfulgt av KRÄKAS. Da koser jeg meg stort. ANDREAS og MY OG JOHANNES sitter som de skal de også, men så kommer en ny favoritt i form av HÅRDROCK. Det er her Lillasyster hører hjemme, i en verden som heter hardrock. NU HAR JAG FÅTT NOG ringer inn stemningen før Youtube favoritten som må sies at har gitt Lillasyster ett kraftig løft i musikkverdenen, coverversjonen av Rihannas UMBRELLA sitter som ett skudd. SUG MIN også en Lok klassiker kommer før LOK STÅR NÄR DE ANDRA FALLER blir gjort om til TORCH står… vakkert og rett og slett ett sjakktrekk. Begge bandene fyller scenen, og det minner mer om et hipphopp kollektiv enn en hardrock konsert. Alle som har kjennskap til mine personlige sceneopptredener vet at slikt liker jeg godt! Det hele rundes av helt perfekt med BERÄTTA DET FÖR LINA.

For å summere ganske enkelt, og i tråd med Lillasysters egne ord i et intervju for ikke så lenge siden her på Eternal Terror, Lillasyster spiller hardrock, og det gjør de med rette!