SONATA ARCTICA – Oslo – Sentrum Scene

SONATA ARCTICA – Oslo – Sentrum Scene

På selveste Santa Luciadagen tok Sonata Arctica turen til Oslo, for tredje året på rad. Finskmetallerene hadde denne gangen med seg finske Winterborn og nederlandske Delain, og sørget for en livlig aften på Sentrum Scene. 

Winterborn spiller helt grei heavy powermetall, som gjør seg å høre på konsert uten å ha noe særlig forhold til bandet. De starta konserten med veldig typisk powermetallåt, med fart og high pitch vokal. Vokalisten sang overraskende bra til å være fra et oppvarmingsband av den sjangeren, han sang for det meste rent og uanstrengt.

Medlemmene virka scenevandt hver for seg, men de var ikke så "samla" som band. De var samspilte, men det var lite kontakt mellom dem på scenen, noe som ikke gjorde dem så spennende å se på. Ellers spilte de låtene sine bra, lyden deres var heller ikke så verst.

Kan vel ikke gjøre annet enn å kommentere den ene gitaristens bekledning. Hvem går kledd i en ulljakkelignende sak, uten noe under?

Neste ut var gothbandet Delain. Ei gruppe som det viste seg at mange publikummere hadde et forhold til. Folk sang med, og det ble liv og røre. De hadde et godt sceneshow, man så at de hadde det gøy og de hadde godt kontakt, både med hverandre og publikum.

Selv om selve sceneopptredenen deres var energisk og med fart i, manglet musikken litt. Det var litt lite trøkk i musikken, de hadde trøkk visuelt, men ikke musikalsk. Litt for "pent" kan man vel si at det ble, det hjalp ikke heller at vokalisten hadde lite kraft i stemmen. Dama sang bare pent, men det ble litt kjedelig å høre på henne i lengden.

Noen merkligheter ble det under slutten på låta "The Gathering", virka nesten som vokalisten ikke var helt med på modulasjonen eller noe.

e29def85eebd288499e8a2405cb3f149.jpg

Til slutt ble det Sonata Arctica sin tur. De ble introdusert med instrumentallåta "Everything Fades to Grey", fra deres nyeste album "Days of Grays". Dessverre satte de ikke i gang med den mer eksperimentelle låta, som på albumet er nummer to, men i stedet ble det "Flag in the Ground". Dette fungerte bra, en allsang gladlåt gjør seg jo alltid. Tony sang knall, selv om volumet på vokalen var litt ustabilt i starten, dette er jo en fyr som gjør bra ut av seg på scenen. Han hopper, danser, leker med publikum og babler i vel om et eller annet mellom låtene. Gutta ser ut til ha det artig, men bassisten er, som mange bassister, litt anonym. Han står bare på plassen sin og ser ut som han kjeder seg. Henrik, keyboardisten, ser ut til å ha det gøy, vært fall etter han har lempa innpå en del drikke. Av en eller annen grunn ble han plassert så han sto og spilte inn mot scenesiden. Så da han ikke spilte keytar ble han stående med ryggen til de fleste publikummerne.

Noe som egentlig er litt synd med dem er at det blir litt mye av de samme låtene man har hørt før. Ingen overraskelser, det blir egentlig veldig mye rutine over det hele. Det er klart at man vil velge låter man tror publikum vil høre, men når det betyr at det blir samme låtene hver gang man hører dem blir det litt kjedelig. Men det må sies at det er gøy at de spiller gamle slagere fra Ecliptica, det er da allsangen virkelig begynner. Sånn sett er det litt artig å se tilbake på Sonata Arctica som band. For de har klart å bli noe eget etter å ha startet i powermetallsjangeren, dypt inspirert av band som Stratovarius, og det er ikke så mange band som starter slik og klarer å lage sin egen greie.

82d756cdd910149c4bfb0994812e79e1.jpg

Etter å ha smelt igjennom "Fullmoon", fikk de med seg Charlotte Wessels, fra Delain, til å ta første del av "Last Drop Falls". Denne sangen klarte hun virkelig bra, låta viste seg å passe henne.

Under en keyboard og gitarsolodel, som ikke ble så spennende, fikk man se Elias i action. Elias har klart å fylle Janis rolle som gitarist veldig bra. På scenen er han Vai nummer to, med vindmaskin i håret og mange like fakter. Så hans ferdigheter er det veldig ønskelig å få se mer av.

Som ekstranummer ble det allsang med Queens "We Will Rock You", etterfulgt av første låta fra Unia, "In Black and White". Deretter kom "Don't Say a Word" før de fikk med seg publikum på en sang om vodka, med melodien fra "Hava Nagila".

Kvelden ble veldig vellykket, med mange fornøyde publikummere som fikk hva de ønsket.