RUNE ERIKSEN (Ava Inferi) – En utflagget gitarist

RUNE ERIKSEN (Ava Inferi) – En utflagget gitarist

Rune Eriksen aka Blasphemer begynte å spille gitar i 12-13 årsalderen og har siden den gang blitt en meget dyktig og velrenommert gitarist i metalmiljøet i Norge og ute i den store verden. Han har vært medlem i Mayhem i 13 – 14 år og er for tiden aktiv som gitarist i sitt eget band Ava Inferi, kultbandet Mezzerschmitt og kanskje verdens mest skitne metalband Aura Noir. Rune har mye på hjertet og her har du hans bidrag til The G-String Series.

AI_Rune_1.jpg

Når begynte du å spille gitar? Hvor gammel var du og hvilket band var hovedårsaken til at du begynte å spille gitar?

Jeg begynte å spille gitar i 12-13 årsalderen mener jeg å huske. Da veldig inspirert av de tradisjonelle metalbanda som regjerte på midten av 80-tallet, som blant annet Judas Priest, Iron Maiden, Motorhead, Wasp etc for å nevne noen. Jeg har også en eldre søster som var livlig opptatt av heavy metal på ett tidspunkt, og det var med henne jeg fikk bivåne de aller første konsertene i mitt liv. Jeg kan huske Motorhead "No lights Over Europe" i Jordal Amfi (1985) som mitt absolutt første møte med konsertkulturen. Deretter ble det mye og mangt med b.l.a Gary Moore´s "Run For Cover" i Skedsmohallen (vinter´n 85), Motley Crue`s "Theatre Of Pain", også i Skedsmohallen (gunstig da det lå/ligger ca 40 km fra barndomshjemmet)+ ymse metal-storheter fra samme tidsepoke. De 3 største konsertopplevelsene kan vel sies å være "Fuel For Life", "Somewhere On Tour" og "Sacred Heart", da henholdsvis Priest, Maiden og Dio om noen tvil… Dette kombinert med den typiske innfallsporten i Kiss-kort (Lördagsposen), ymse metal videoer på TV (Trazan Apanson, STV) + en god dose svensk radio (Rockbox på lørdager) så ble ting som de ble.

Hva er det som gjør en gitarist unik? Er det feelingen eller teknikken? Det er mange som for eksempel ikke klarer Satriani, som er en sann mester når det gjelder teknikk!

For meg er det pr i dag litt mer feelingen som gjelder. Jeg vil si sånn ca. 60/40 i fordel feeling, men som indikert er det også meget viktig å kunne håndtere instrumentet for å kunne lage god musikk. Jeg vil også tilføye at jeg var mer opptatt av teknikk før i tiden. Da var det utrolig viktig å kunne formidle intrikate "slutninger" på kryss og tvers, og jo fortere det gikk dess bedre. Selvfølgelig ikke tatt helt ut av kontekst da…det var aldri snakk om "hurtig for hurtighetens skyld" om du skjønner. Alt måtte ha den riktige essensen/grunnen for å kunne bære seg selv. Og da er man jo til en viss grad tilbake på feeling. Men jeg tror nok også at slike ting som forståelsen for feeling kan komme etter hvert, selv om "tonen" i spillinga vanligvis kommer til på ett tidlig stadium. I disse dager er jeg egentlig fornøyd med å kunne spille det jeg lager selv, og at jeg pusher meg selv dit hen jeg vil med både riff og komposisjoner.

Hva som gjør en gitarist unik er vel noe av det overnevnte + at man i tillegg har sin egenart/personlighet i det hele. Da blir også tanken som ligger til grunne for musikken veldig avgjørende.

*Man kan benytte seg av læreboka til Lillebjörn Nilsen eller man kan kaste den og utforske instrumentet på egen hånd, og se på det hele som en slags "vitenskap". Alt kan og bør være lov i selvutfoldelse.

Hva Satriani angår: jeg har aldri hatt teken på de flinkis solo-greiene. Har heller aldri forstått den trangen. Men det kan kanskje gjenspeile seg i det faktum at jeg foretrekker gode melodier(evt disharmonier) og ett bra riff-grunnlag fremfor gitar-klinikker og den slags, eventuelt at jeg har for tykke fingre, haha. Men kort oppsummert: man bør ha en god dose av begge deler (teknikk/feeling) for å i det hele tatt komme med noe hørbart.

Hva var din første gitar? Har du den fortsatt?

Den første gitaren min fikk jeg til jul engang på 80-tallet. Det var en svart Marlin Sidewinder, og nei, dessverre, den er ikke med meg lenger. Den gikk på rundgang i kompis-gjengen fra Aurskog Höland og står vel nedstøva på ett eller annet loft, ett eller annet sted…

Uansett, en flott øvingsgitar på den tiden, og jeg mener å huske at "Creeping Death" med Metallica var den første jeg lærte meg på den gitaren…

fae5cb01219722aa2b0bdd065834ff00.jpg

Mener du at det er gitaristen som står for kvaliteten eller kan det være utstyret som utgjør det lille magiske?

Ang.(musikalsk) kvalitet er jeg ikke i tvil; gitaristen. Det er lettere å få noe som i utgangspunktet er bra til å høres bra ut enn det det er for produkter som i utgangspunktet ikke holder vann rent kvalitetsmessig (på det musikalske plan) og som hovedsaklig er avhengig av lyden for å høres bra ut. Bruker man dette flyte/synke eksempelet er det nok mye som går nedenom, i hvert fall i mine ører.

Men hva "det lille magiske" angår, så er det jo en kjent sak at mang en utgivelse har fått en helt spesiell atmosfære ved riktig evt uriktig bruk av utstyr. Det er mange middelmådige band som har klart det kunststykket…

Hva slags utstyr bruker du? Guitars…pick ups…amps…? Bruker du forskjellig utstyr i studio og når du spiller live? Hvis ja, hvorfor?

Med Ava Inferi bruker jeg 2 svarte Ibanez Prestige SZ 2020EX både i live-sammenheng og i studio. Begge innehar forøvrig EMG 81/60 pick ups. Ampen jeg bruker mest er en Diezel VH-4, som også har blitt brukt i studio, og da senest på siste skiva vår "Blood Of Bacchus" (…som forøvrig har en eksepsjonell gitarlyd).

Der benyttet jeg meg i tillegg av en Engl Powerball for å få ett litt bredere lydspekter, samt alt som kan krype og gå av vintage amps på de akustiske partiene. Om jeg er nødt til å bruke andre amps når jeg er ute og spiller benyttes gjerne Peavey 5150, eller 6505 som den heter nå. I hvert fall i Aura Noir sammenheng. Men så langt det lar seg gjøre (med Ava Inferi) bruker jeg Diezel VH-4 samt G-Major med midi board til det akustiske.

Din drømmegitar, hvordan ser den ut?…brand, pick ups, strings..alt!

Det må nok ble en Transparent Black, Mayones Regius neck-through gitar med EMG´s (sverger til 81/60 på grunn av attack og dybde), Mahogny body, Schaller Black tuners og med Ava Inferi symbolet (en A med dolk) i 12. bånd. Ikke ulik den jeg venter meg om få stunder…

Nå skal du få sette opp ditt drømmeband…du skal selvsagt være med…..hvilke individer mener du ville passet som hånd i hanske til din stil?

Alright. Tja, det kunne vært artig å ha prövd seg på litt halv teknisk death doom ett eller annet med ambience, så da sier jeg: Joey Jordison (Slipknot) – trommer, Blakkheim (Katatonia) – gitar og kanskje David Vincent (Morbid Angel) – bass/vokal. Sikkert en eller annen clean vokalist i tillegg også…litt usikker på den i øyeblikket.

Deltar du i komponeringen i bandene du er med i eller er du en performer? Hvor viktig er det for en artist og ha muligheten til å uttrykke seg selv? Jeg mener, hvis du for eksempel er med i et band kun som performer og kun uttrykker noen andres musikk og musikalske følelser…ville du taklet å ikke være med å komponere…å ikke ha muligheten til å uttrykke deg selv?

Ja, jeg er i aller høyeste grad med på den musikalske utformingen i bandene jeg er med i. I Ava Inferi styrer jeg omtrent alt av musikk, det samme gjelder den forestående Mzzs-skiva, mens i Aura Noir har jeg en litt mer tilbaketrukket rolle. Jeg lager riff som brukes (i Aura Noir altså) men det er mer ett samlet band-utrykk når låtene er ferdige. Det å utrykke seg selv er vel egentlig grunnen til at jeg holder på med nettopp dette. Jeg har aldri hatt interesse av å spille kun for spillingens skyld, vel med unntak av fjortiss-perioden muligens. Det selvoppfyllende ligger i min ambisjon som kunstner vil jeg påstå, og det ligger esoteriske grunner bak mine verk, slik jeg ser det. Jeg ser på alle mine utgivelser som en slags mental/spirituell utvikling/vinkling og videre en klatring på livets tre, hvor det endelige ligger i fullkommenheten som menneske og artist.

Regresjon: Jeg var jo med i Mayhem i 13-14 år også, og der gikk jo mye av tiden, i begynnelsen i hvert fall, til å spille eldre materiale. Altså materiale før min tid. Det var greit i begynnelsen, men…kremt.. Det blir litt annet med Aura Noir igjen, og det er flere låter der som jeg ikke har vært innom i det hele tatt som vi har fast på repertoaret. Men Aura Noir er, vel, Aura Noir, og jeg føler meg veldig komfortabel i den rollen jeg har der. Nå skal det være sagt at den forestående AN skiva har langt flere inputs fra min side enn det har vært tidligere.

AI_Rune_2.jpg

Har du noensinne gått helt tom for ideer mens du har holdt på å skrive låter til et nytt album? Hvordan taklet du det? Hva ble løsningen?

Tja, det hender seg kanskje det, dog ekstremt sjelden. Hvis det skjer er det jo egentlig bare å vente, da med en flaske vin eller 2. I øyeblikket jobber jeg med 3 skiver som skal spilles inn til neste år, og går jeg til grunne idé-messig med ett av prosjektene, tar jeg simpelthen fatt i noe annet. Det blir vel sjelden helt tomt…det ligger vel mer i viljen vil jeg tro.

Har du noen endorsements/sponsoravtaler? Mener du at endorsements/sponsoravtaler er viktig for en artist?

Ja, jeg har nå i skrivende stund spons med www.mayones.com. De er basert i Polen og begynner å få ett stødig navn. På rooster´n deres finner du band som er mer i samme gata som det jeg holder på med i Ava Inferi, altså Katatonia, My Dying Bride, Paradise Lost etc. Håndlagd kvalitet fra Polen.

Det er viktig i den grad at det gjør ting litt enklere, både på det økonomiske plan og det profesjonelle. Tenker da med det siste på support, kommunikasjon og muligheter til å spesialbygge etc.

I løpet av alle de år du har spilt, har noe noen gang gått helt feil under en konsert? Hvis ja, hva gikk galt?

Ja, det har vel gått feil flere ganger kan jeg tenke meg. Men, det første som slo meg da jeg leste spørsmålet var en episode som utspilte seg med Mayhem i Ungarn i 2004. Jeg hadde blitt matforgifta dagen føre og jeg klarte så vidt å stå på beina. Jeg husker jeg spilte konserten med spy-bötta foran meg, en vifte fra siden og en stol rett bak meg…bare sånn i tilfelle ting gikk over styr. Merkelig nok fullførte jeg konserten men det var fryktelig nær en total katastrofe på det helsemessige/spillemessige plan, hehe.

Dett var dett, og takk for at du svarte på disse enkle spørsmålene. Da er det bare en ting som gjenstår. Velg en gitarist som du beundrer og som du vil "plage" til å besvare disse spørsmålene??

Da sender jeg stafettkukken over til selveste TurboNatas fra Red Harvest!

 

http://www.myspace.com/avainferi

http://www.myspace.com/auranoir

http://www.myspace.com/mezzerschmitt