SERENA-MANEESH på Garage i Oslo (2/12)
- Posted on 30-11-2009
Onsdag 2. desember 2009 – Oslo/Garage
SERENA-MANEESH (N)
+
BYGDIN (N)
150,-
18 år leg.
Få norske band har fått så mye skryt internasjonalt som Serena-Maneesh. Frontmann Emil Nikolaisen fra Moi og hans bandkompiser spiller en moderne form for shoegazer-rock tydelige inspirert av bl.a. My Bloody Valentine. Støyfylt og progressiv pop med en unorsk nerve, hvilket kan forklare oppmerksomheten fra utenlandske musikkjournalister.
MYSPACE
YOUTUBE
SERENA-MANEESH (N)
I 2005, Honey Milk Records, presenterte sin selvtitulerte fullengder. Elleve spor med barberskarpe kanter av vreng og vimsete pop, gitaramok, statiske undervannslyder med englestemmer som går over i primale skrik.
De merkelige melodiene er slående orginale, men noe er sterkt familiert – den klassisk rockegitaren.
Med en stor vidde i inspirasjon, fra Sørstats-blues til Neu! til Gershwin handler Serena-Manesh om å oppdage nye lydlandskap og kraftfulle låter. Emil Nicholaisen skaper harmoniske paradokser. Hans komposisjoner balanserer mellom hviskende kvinnelig vokal og underliggende fioliner, gitarrock og chantende repitisjoner. Pøs på med arsenikkstøy og Norge redder seg ut av finanskrisa med en ny eksportvare!
Etter en lengre arbeidsøkt i studio er Serena-Maneesh nå snart klare med oppfølgeren til det krikerroste selvtitulerte albumet fra 2005.
Anmeldelsene av 2005-skiva var overveldende:
"Støyande djervskap speglar seg i infernalsk ynde
Med oppheita fuzz-pedal, kvasse gitarfigurar og englar i kulissane presenterer gjengen frå sør-vestlandet eit inferno i svart, raudt og kvitt."
– Oddmund Berge, Groove.no
"It should not take the seasoned listener too long to grasp that Serena Maneesh transcend the narrow boundaries of shoegaze."
– All Music Guide
"Shoegazing in origin, barn-storming in conclusion."
– New Musical Express
"It distinguishes itself from its retrogressive contemporaries with the added thrill of nascent garage rock leanings, from the chugging Selina's Melodie Fountain to the vicious Beehiver II. There are other deviations from the My Bloody Valentine blueprint, and Un-Deux and Candlelighted show the band's wicked way with a dark pop moment.."
– Guardian, 4/5
Det ventes ikke mindre superlativer på oppfølgeren!
Bandet har i de siste fire årene hatt flere gigger, opptredene har ofte vært sentrert rundt en låt eller med fokuset rettet mot mer ekperimentelle elementer i Serena- Maneesh's allerede sære og unike sound.
Serena-Maneesh returnerer til live-sirkuset med helt nytt materiale. Konsertene som nå er i vente vil tilby alle fans de første konfektbitene fra albumet som slippes våren 2010. Etter utgivelsen drar Serena-Manees til UK og deltar på All Tomorrow's Parties og spiller sammen med My Bloody Valentine.
Norsk presse har nylig "avslørt" at bandet har signert på den legendariske labelen 4AD.
Konserten på Garage Oslo vil bli din sjanse til å høre de nye låtene før fullengderen er tilgjengelig for allmennheten.
Velkommen til Serena-Maneesh forunderlige verden!
http://www.myspace.com/serenamaneesh
http://www.youtube.com/watch?v=kZwdxYgWRLk
BYGDIN (N)
Alle som har et forhold til kraut og tysk minimalisme, som Kraftwerk, Can og det beste fra Kompakt, bør høre nøye etter på Bygdins debutalbum. Skiva "Bygdin #1" er utgitt her til lands på Hype City (I Was A King, Serena Maneesh, Harrys Gym), og utenfor grensene på Artspages Digital.
Prosjektet Bygdin er keyboardisten og trommisen Kjetil Ovesen og Arne Schröder Kvalvik fra 120 Days.
Det finnes selvsagt noen få småkorn i musikken som kan spores tilbake til 120 Days, uansett, Bygdin er løsere, skarpere i kantene, og enda mer lekne og bråkete. Innflytelsen fra Lindstrøm høres særs godt på låta "Setesdal", som byr på åtte minutter med førsteklasses spacedisco. Spesielt nok, nasjonalromantikken blomstrer i låttitlene. En slik kontrast gjør musikken om til et trollspeil av tanker som vandrer hen mot Dovre, Finnskogen og Jotunheimen, hvor det er så vakkert mørkt at skogen ikke lenger kan puste. Bjørnson ville vært stolt!
…"Dette er mystisk, norsk elektronisk støy og kraut på sitt aller beste. Du har muligens artister som Lindstrøm og The Field i platesamlinga, og det finnes ingen grunn til å ikke innlemme Bygdin der også."
– furoreiharare.com
"Musikken holder nemlig høy nok kvalitet til å stå fint på egne ben, når de gjennom sju så godt som helt instrumentale låter serverer mørke, repetitive rytmer med krydder av retrosynth og støypop. Ikke minst er det interessant å høre dem demonstrere hvor nært den såkalte nydiskoen faktisk ligger god, gammel krautrock, i låter som "Gjendebu"…"
– Dagsavisen
"En debut som er like nasjonalromantisk som den er dystopisk, og like insisterende som den er delikat."
– groove.no 5/7
"…en finfin plate med grovkornet og overraskende dansevennlig krautrock som både er dunkel, snøvlete (til tross for å være nesten helt instrumental) og – i mangel av et bedre uttrykk for når sansene blir sløve og gamle inntrykk smeller som ekko i sinnet – mentalt klaustrofobisk."
– Dagbladet, 5
Les også anmeldelse i Natt&Dag:
http://www.nattogdag.no/musikk/anmeldelser/bygdin/bygdin/anmeldelse-bygdin