BRING ME THE HORIZON – Oslo – John Dee

Bring Me The Horizon hadde allerede spilt seg inn på min toppliste når det gjelder konserter sist gang de spilte i Norge. Jeg var veldig spent på om de greide å holde den høye standarden de satte sist gang på hove.
Jeg var ganske så sikker på at John Dee kom til å riste denne søndagskvelden.

Da jeg ankom John Dee litt over 8 var det en del folk som sto i kø men dette gikk fort unna. Det var helt greit med folk tilstede da svenske Herbrightskies gikk på scenen. Dette var et band jeg ikke hadde noen som helst forventninger til siden jeg ikke hadde hørt om bandet engang. Hvis jeg husker riktig så var det en kvintett på scenen.
De spilte veldig energisk og vokalisten var så sliten til tider at han ikke fikk ut alle ordene som skulle synges. Det var herlig å se på et band som virkelig ga jernet for å vise seg frem. Slik som jeg opplevde det så spiller dette bandet en slags blanding mellom pop/punk og hardcore. Bandet funket bra på scenen og lyden var fin. Ifølge en venninne av meg så spilte bandet b.la låter som:
"woh oh, woh oh oh (I know)" "black lungs and dollar signs" og "Roses"

Bra start på kvelden!
Herbrightskies spilte en liten halvtime før de gav roret videre til sine brødre i Adept!

Adept er et band jeg hadde litt mer forhold til. Plata deres; "Another Year of Disaster" har fått en del gjennomspillinger i høst.
Og jeg forventet mer av disse enn jeg gjorde av Herbrightskies. Jeg opplevde Adept litt mer stillestående og kjedeligere. Selv om publikum reagerte mer og det var mer liv enn på forrige band. Mye av grunnen til at bandet ble stillestående er fordi at musikken er mer avansert.
Den ene gitaristen ble stående å tappe en del. Men uansett, låtene fungerte bra. Eneste som var litt skuff var vokalisten på låten "Business of Living" der var det surt. Men ellers så var alt godkjent! Lyden var også bra. Låter som fungerte utrolig bra var publikumsfavoritten; "Shark! Shark! Shark! og "An Era Of Treachery" Adept høres bra ut på plate men overbeviste meg ikke helt live. Tross alt så var det en fet konsert.
Publikum var varme og klare for Bring Me The Horizon!

Bring Me The Horizon entret scenen til høye skrik og brøl ifra publikum! De fleste, inkludert udertegnende var forberedt på å synge med på "Diamons Aren't Forever" fra nyskiva. Men dette fikk vi ikke! BMTH fyrte i gang med "hiten" "Chelsea Smile" og publikum var i gang som bare faen! Det var allsang fra første skrik!

"I've got a secret.
It's on the tip of my tongue, it's on the back of my lungs.
And I'm gonna keep it.
I know something you don't know!"

Det tok virkelig av med en eneste gang! Det eneste som var kjipt var at lyden var utrolig dårlig! Heldigvis så skulle ikke dette prege hele konserten. Under Chelsea så slet de også med no sampling utstyr eller noe i den duren som ikke fungerte som det skulle. Det sto litt stille en stund men BMTH hentet seg inn og i låt nr 2 tok de det til en annet nivå med godlåta i fra "Count Your Blessings"; "Pray for Plagues" Nå var lyden bedre og som på forrige konsert med BMTH så la jeg merke til at Oliver Sykes virkelig eier publikum! Vi var helt med! Og fyfaen så bra dette skulle bli!
Moshpit skulle det selvfølgelig bli og det var utrolig til stemning i publikum under hele konserten! Neste låt ut var låten med den lange tittelen: "No need for Introductions, I've read about Girls like you on the backs of toilet doors" Den korte låta som varer i ca et minutt avsluttes med setningen;
"And after everyting you put me through, I've should have fucking pissed on you!" Noe som Oliver fikk oss til å skrike ut to ganger før han var fornøyd!

"Sleep with One Eye Open" var neste låt ut der han også fikk med publikum på åpningslinja; "Fuck You" Om jeg ikke husker feil så var det en utrolig stygg feedback på denne låta der bandet ble nødt til å stoppe låta. (Jeg er absolutt ikke sikker på om det var denne) Det virket som det var en trommemikk som hadde skylden! BMTH kjørte videre heldigvis uten å tenke så mye på dette!

Vi fikk høre "The Comedown" og "[I Used To Make Out With]Medusa" før vi gikk inn i en av konsertens høydepunkter.

Tittellåta ifra nyeste fullengder; "Suicide Season"  Den åtteminutters lange låta ble fremført på mesterlig vis. Oli stilte seg ut i publikum og skrek ut ordene med overbevisende innlevelse.  "This Sadness Will Never End" var neste låt. Her får vi se BMTH fra sin beste side. Nyvervelsen i Jona Weinhofen får ut sitt fulle potensiale med sine ekspressive koringer. Etter 5 herlige minutter med TSWNE gikk BMTH inn i avslutningsnummeret: "Diamonds Aren't Forever" Låta som har vært åpningsnummeret på nesten hele SS-turneen funket utrolig bra som avslutningsnummer! Jeg var ufattelig fornøyd. ut av Ni låter hadde de spilt 7 ifra den nyeste plata. Tøft gjort! BMTH gikk av scenen og jeg slepte meg sakte mot utgangen av lokalet, men før jeg rakk å komme meg ut satte de i gang igjen. Låten var "Fotball Season is Over" og da ville Oliver at vi skulle komme opp på scenen. Folk stormet mot scenen og prøvde febrilsk å komme seg opp. Det var en del som greide det inkludert undertegnende og det var en dritfet opplevelse. Sammen sang vi siste del av låta før BMTH takket for seg! Fyfaen for en konsert!

Bring Me The Horizon leverte enda en gang og jeg kommer til å befinne meg på hver eneste konsert de kommer til å ha i Norge. Dette anbefales på det sterkeste.

Bortsett fra den dårlige lyden på låt nr 1 så var dette en fullkommen konsert. Bandet spiller tight og jobber bra på scenen. Og blåste vekk alle på John Dee.

 

Bilder av Malin Lindstrøm. For flere bilder, sjekk vårt fotogalleri.