HELLFEST 09 – Dag 3 – Clisson, Frankrike

HELLFEST 09 – Dag 3 – Clisson, Frankrike

Metalfestivalen HELLFEST, tidligere en fransk hardcore festival med navn Fury Fest, hadde i år satt opp en latterlig bra lineup, og i god tro dro man altså til landsbyen Clisson, nær vestkysten av Frankrike. Hellfest arrangeres for 3. år på rad, og har alltid kunnet vise til en utsøkt lineup! Problemet med festivalen er dette, tidligere år har de hatt sikte på 20-30 000 besøkende, i år har de doblet dette, og forventet 60 000 besøkende – det samme som er forventet til Wacken, og det uten å hverken utvide leirplass eller festivalområdet!

Tredje og siste dag på Hellfest. Litt skuffet etter gårsdagen, allikevel er vi oppe tidlig. Våre Franske venner fra først dag har anbefalt oss å høre på det franske bandet Hacride. Vi er inne på området før folk slipper inn, og det er nesten helt tomt – behagelig!

hellfest8.jpg

Hacride

Fra den franske byen Poitiers, ikke langt fra Clisson, kommer Hacride for å starte søndagen! Bandet spiller veldig bra, og musikken minner kanskje litt om Gojira. De snakker selvfølgelig fransk, og siden ikke veldig mange har stått opp enda, er mildt sagt lite publikum. Dette gjør det derimot mulig å se bandet! Problemet med Hacride er vokalisten! Musikken er bra, bandet er flinke, men vokalen passer ikke inn. Dette er såpass irriterendes at vi bestemmer oss for frokost.

Volbeat

Danske Volbeat spiller kvalitets rock med metal-innflytelser. Foran scenen er det godt med liv, og det er god kommunikasjon mellom band og publikum! Jeg har klar å komme meg nesten foran scenen, og bandet spiller låter som Radio Girl, We, og de dedikerer låten Sad Mans Tongue til Johnny Cash!
De avslutter settet med I Only Wanna be With You, før gitaristen hiver et svettebånd rett i tryne på meg! båndet forsvinner før jeg får sømmet meg, men veldig behagelig å ha en annen mans svette i fjeset er det heller ikke…

Epica

Epica går på scenen 8 min for sent. Dette er ikke mye, men er første gang på denne festivalen jeg har lagt merke til forsinkelser, om dette skyldes at forrige band spilte over tiden sin, eller om det skyltes de tekniske problemene som bandet opplevde, vet jeg ikke.
Bandet starter med låten The Obsessive Devotion, og Simone advarer om tekniske problemer før de går videre med og annonserer at de skal spille Cry For the Moon, introen som starter er derimot til Chasing the Dragon, og etter litt forvirring er det tilbake til Cry for the Moon igjen. Bandet spiller mange gode låter, Simone har fantastisk utstrålning på scenen, men settet blir litt kort og man merker at alt ikke er helt som det skal. Allikevel er jeg strålende fornøyd med konserten! Etter Cry for the Moon kommer faktisk Chasing the Dragon, og settet avsluttes med Consign to Oblivion.

Moonspell 2@ hellfest.jpg

Moonspell

"Are you guys ready for an overdose of Opium?"
Kanskje den beste konserten jeg fikk med meg på Hellfest, og det til tross for at Portugisiske Moonspell altså spiller på den forhatte Rock Hard scenen, og at jeg så vidt fikk sett bandet i det hele tatt. Hvorfor de ikke fikk spille på hovedscenen forstår jeg ikke, teltet var fullpakket og folk hang i teltstengene for å få sett!
Bak på scenen hang et lerret, hvor diverse bakgrunnsfilmer ble vist. Lerretet var halvveis dekket av trommesettet, amplifiere og publikum, lyset gjorde det heller ikke lettere å se, så det ble litt unødvendig men det var også bare i løpet av Scorpion Flower filmen faktisk var viktig, og da funket den faktisk!
Midt i The Southern Deathstyle, introduserer vokalist Fernando Ribeiro, "Mike on the Devils Percussion!" som så får en liten "solo" mens trommetekniker er nødt til å holde cymbaler oppe grunnet veldig dårlig stativ.
Under Scorpion Flower spilles vokalen til Anneke van Giersbergen (ex The Gathering) på playback, siden hun dessverre ikke kunne være der.

Setlist:

At Tragic Heights
Night Eternal
The Southern Deathstyle
Opium
Scorpion Flower
Vampiria
Alma Mater
Full Moon Madness

Amon Amarth

"Playing for you Crazy French Vikings!"
Siste konsert på Rock Hard scenen, og for å komme seg inn her måtte man virkelig jobbe for det! Folk sto så godt pakket at flere tydde til vold for å komme seg fram, noe som ble ekstremt plagsomt! Og alt dette, flere minutter før svenskene skulle gå på scenen!
I det lyset slukkes jubler publikum, og intro starter! Scenen fylles med røyk før bandet går på, og det er ikke stort man ser av bandet. De starter med Twilight of the Thunder God, og en haug med mennesker klatrer opp i teltstengene for å få sett. Det er utrolig liv, og en fyr blir løftet opp for å crowd surfe rett over meg, siden jeg skriver får jeg han nesten i hodet! Etter låten tar Johan Hegg fransk til et nytt nivå, ved å skrike ut det mest macho "merci beaucoup" jeg noen sinne har hørt! Til slutt måtte jeg ut fra teltet – det var bare for fult. Får med meg et par låter til fra utsiden, men når man hverken kan se eller høre noe særlig er det en dårlig opplevelse. Noen andre låter de spilte var Asator og Runes To My Memory.
Nok en gang et fantastisk band som ødelegges av dårlig planlegging!

ManOWar

Festivalen avsluttes med power metal-legendene ManOWar. Konserten starter med masse rødt lys, en ufordragelig høy alarm, og vokalist Eric Adams som ber alle som ikke er metal nok om å forlate festivalområdet. Dette er ufattelig irriterende, men med tanke på musikken som snart følger kunne jeg godt klart et par timer til! Etter alt for lang tid med dette ulende møkket, starter konserten – dessverre! ManOWar må være definisjonen på harrymetal, og jeg er overbevist om at de skrudde opp volumet bare for å plage meg. Under konserten drar de fram bl.a. Ben Barbaud som arrangerte Hellfest, takket han for at de ble invitert, og ga han en slags pokal. I løpet av siste sang ble det sendt opp et fantastisk fyrverkeri som var lett å se selv fra leiren!

Setlist:

Manowar
Hand Of Doom
Blood Of My Enemies
Brothers Of Metal, Part 1
Kings Of Metal
Call To Arms
Heart Of Steel
Sleipnir
Loki God of Fire
The Gods Made Heavy Metal
Warriors Of The World United
Kill With Power
Hail And Kill
The Crown And The Ring (Lament Of The Kings)

hellfest10.jpg

Hjemreise

Festivalen var over! Vi sto opp tidlig for å komme oss på til toget og hjem! En lang helg var over, og bare noen raske timer med tog fly og bil og vi skulle være hjemme. Alt gikk for så vidt bra helt vi kom til bilen, og måtte kjøre gjennom omtrent 6 omkjøringer før vi var framme, irritasjons moment til det ekstreme!

Kl 1 på natten kom jeg hjem til min leilighet, og jeg gledet meg pent lite til å stå opp for jobb 6 timer etter! I løpet av reisen hadde jeg hørt "Jeg er drit lei!" omtrent fem hundre ganger daglig fra min kjære fotograf, og i det vi ankom festivalområdet hadde stroppene på aspen sport sekken (aka Drittsekk!) min røket, så mange timer hadde gått med til å sitte i latterlig varme og sy! Ikke kjøp billigsekk!

Festivalen hadde absolutt en dritbra lineup, og antakelig grunnet dette var leiren så godt som forlatt hele dagen. Hellfest er allikevel en ung festival som prøver å bli store litt for raskt, jeg håper absolutt på å dra igjen, og tror det kan bli veldig bra, men de er nødt til å enten bygge ut, eller selge færre billetter! De prøver å konkurrere med Wacken, men de har mindre plass og mindre utstyr, og da går det dårlig! Fikser de lyden på hovedscenen, og scenen i telta (eller bare fjerner telta og lager ordentlige scener!) så hadde dette vært en mye bedre festival!

 

Bildene er tatt av vår alltid blide fotograf, Trine Lindh Justad.

Hellfest_main.jpg