HELLFEST 09 – Dag 1 – Clisson, Frankrike

Metalfestivalen HELLFEST, tidligere en fransk hardcore festival med navn Fury Fest, hadde i år satt opp en latterlig bra lineup, og i god tro dro man altså til landsbyen Clisson, nær vestkysten av Frankrike. Hellfest arrangeres for 3. år på rad, og har alltid kunnet vise til en utsøkt lineup! Problemet med festivalen er dette, tidligere år har de hatt sikte på 20-30 000 besøkende, i år har de doblet dette, og forventet 60 000 besøkende – det samme som er forventet til Wacken, og det uten å hverken utvide leirplass eller festivalområdet! Eneste endring jeg kommer på, er at det har blitt satt opp en ekstra telt scene som i år dedikeres nesten utelukket til hardcore – med andre ord ikke scenen for meg.

Vi ankom Frankrike i halv syvtiden på kvelden, og da gjensto det bare å komme seg inn til Paris, for å vente på toget som skulle føre oss videre. Å komme seg inn til byen kunne vært lettere, med tanke på at Frankrike består av en gruppe mennesker som nekter plent å prøve å inkludere seg selv med resten av verden. Hele landet tviholder på sitt eget språk så hardt at de ikke klarer tanken på å lære seg et annet. Men med hjelp av tidligere fortrengt skolefransk, gode togkart, og litt fantasi kom man seg inn til byen, middag, og noe hvile før enda en lang dag med reise.

Vel fremme i byen finner vi togstasjonen, problemet er bare at den stenger om noen timer, og oppbevaringen for sekker åpner ikke tidlig nok til at vi kan sette fra oss utstyret for natten. Vi bestemmer oss allikevel for å låse bort sekkene i noen timer, mens vi drar på McDonalds for å sette en viss kulinarisk standard for oppholdet! Etter en kjølig natt i Paris' gater med altfor lite søvn, kommer vi oss endelig på toget, og sover oss til Clisson. Det er på tide å få litt frokost, og da vi klart er på vei vekk fra festivalområdet tuter de hjelpsomme lokalinnbyggerne på oss, og prøver å få oss på rett vei!

Etter en lang frokost på en hyggelig liten pub i byen, drar vi ut til festivalområdet, og setter oss og venter på å slippe inn. En time forsinket slipper vi endelig inn, og helvete var løs! Varm pils, varmt vann, sol som steker, og en hel kveld å kaste bort før konsertene starter i morra. Vi turer rundt på campen, og finner en gruppe franske ungdommer som med glede deler både fransk vin og fransk sprit (smakte som kongen av Danmark, men husker ikke navn)!

Årets mets populære plagg på Hellfest er helt klart kilten, enten den var tradisjonell, eller sydd av gardiner fra 70-tallet. Men moten på festivalen i år inkluderer også Spongebob Squarepants, flere menn i rosa kjoler, en mann iført kun en pelstruse i ekte Conan stil og en fransk viking i herretruse og kappe.

Fredag, Dag 1

Første dag med konserter, i dag spiller Taake, Backyard Babies, Pentagram, Samael, Entombed, Down, Anthrax, Heaven and Hell, God Seed og Mötley Crüe – bare for å nevne noen. Hellfest er velutstyrt, med 2 hovedscener, to telt scener, et metal marked, en Monster Engery stand med motorsykkel show, restauranter og Electric Circus som stiller med stripping, burlesque og fetish show, samt ICWA – fransk wrestling.

Vi starter dagen med en handletur, til kjøpesenteret E. Leclerc, og frokost på den lokale McDonalds (og det blir ikke siste gang =) ). Køene er lange, og ting tar tid, og vi rekker ikke tilbake til første konsert vi hadde håpet å få se, nemlig norske Taake. Ting etter ting skjærer seg, og vi ender opp med å dra for å se Samael utpå kvelden.

Samael

Samael spiller i Rock Hard teltet, et telt som i år er dedikert til ekstremt mye bra metal band! Dessverre er lyden dårlig! Under konserten forsvinner vokal til tider, noe som gir en dårlig opplevelse. Bandet ser ut til å gjøre en god jobb på scenen, men telt scenen er bygget for lav, så de som ikke står på de første par radene ser ingenting. Siden vi kom et par minutter etter bandet startet, er teltet så fullt at man må stå på utsiden og høre, noe som hverken gjør lyd eller bandet noen som helst ære. De snakker fransk på scenen, noe som kan oppleves litt forvirrende når jeg da ikke hører spesielt mye i utgangspunktet. Allikevel spiller de masse godlåter, som Into the Pentagram, I Am My Saviour, One Nation, og Baphomets Throne, men konstruksjonen av scenen og lyden ødelegger opplevelsen av noe jeg vet er et bra live band. Det er bare å håpe det blir bedre utover helgen!

Anthrax

"Hellfest, how the fuck you doin'?"
Anthrax står på hovedscenen og rocker, lyden er her betraktelig bedre, og det er faktisk mulig å se bandet. De spiller en rekke låter, som Got the time, Madhouse, Antisocial og I'm The Man, samt en låt fra den nye platen som skal komme i oktober, Fight 'em 'til you Can't.

Heaven And Hell

På scenen står noen av metallens største legender, gitarist Tony Iommi, som man kan argumentere er opphavet til metal lyden, og altså opphavet til alle banda som spiller på festivalen, Bassist Geezer Butler, Trommis Vinny Appice – som har et av de mest latterlige trommesettene jeg har sett på noen scene, og i spissen vokalist Ronnie James Dio! Selv om medlemmene av Heaven and Hell begynner å komme seg opp i årene, setter dem fortsatt opp en bra show! Låter: Children of the Sea, I, Black Bible og mange flere.

God Seed

Med tanke på tidligere erfaring fra Rock Hard scenen, er jeg på plass ca en halvtime før God Seed skal på scenen. Det er allerede samlet seg flere rader, og jeg havner på 4-5 rad, og står her og venter på konserten. Teknikerne rigger, og en kvinnelig modell inspiserer korset hun snart skal henge på. Bandet går på scenen og teltet fylles bokstavlig talt til randen! Bandet spiller en rekke låter, men siden jeg nå står hovedsakelig i moshpiten, får jeg ikke notert. Det er ingen kommunikasjon fra bandets side, og låtene går noe i ett. Litt knuffing på scenen forekommer da han ene gitaristen står i veien for Gaahl.

Første dag var slutt for min del ved God Seed, og på vei tilbake til leiren hører jeg Mötley Crüe spille godlåten Shout at the Devil.

 

Bildene er tatt av vår alltid blide fotograf, Trine Lindh Justad.