DEATH FEAST 09 – Dag 3 – Hünxe, Tyskland

Hünxe, Tyskland og Death Feast 2009 var reisemålet. Etter en helt avsindig opplevelse i fjor på denne festivalen hvor jeg møtte og hørte mange nye band som har fått plass i samlingen min hadde jeg skyhøye forventninger til årets Death Feast.

Lærdom nr en… Aldri dra på festival uten å sjekke de bandene som spiller der først.
Ok, så kjente jeg til mange av bandene fra før. Napalm Death er mitt favorittband. Misery Index har alltid sparket rævv, Devourment har levert brutalitet i over 10 år, Vomitory, Entombed, General Surgery… svensker som vet hva de holder på med, og har gjort det i mange lange år.
De ensomme ryttere Shaun og Shawn… henholdsvis Putrid Pile og Insidious Decrepancy er jo heller ikke å forakte.
Russiske Katalepsy har jeg også hørt mye på det siste året…
God Dethroned, Hate, Macabre, Gut, Asphyx… velkjente navn…
Jupp, jeg trodde jeg hadde et godt grunnlag for å dra dit… alt dette virket veldig lovende.

I tilegg ga jeg NOX en ekstra gjennomlytting før jeg reiste, og jeg må innrømme at jeg hadde store forventninger til dette bandet.

Alright… off we go…

 

<!–

DAG TRE starter også som de to første med træge trønder syndromet. Kommer inn i slutten av settet til første bandet denne dagen, og godt var det, for det låt ikke bra…

INFESTED satte ny rekord i dritafullpåfestival leken under dag to av Deathfeast, og beklaget dette gjentatte ganger fra scenen. Bassisten her var i en klasse for seg selv. Han tappet dødmetallen på halsen av bassen og gjorde dette meget bra. Ellers så var det lite interessant over Infested.

SPAWN fyller på med en krysning av black metal og thrash som overhode ikke interesserer meg.

Det kan virke som hele festivalen har blitt mykere i kantene og mer orientert mot lys screamovokal i krysningen mellom sjangre. Dette beviser de når GADGET entrer scenen. Jeg blir overhodet ikke imponert og er ikke helt fornøyd med utviklingen av Deathfeast 2009.

LAY DOWN ROTTEN er egentlig ikke helt i min gate, men i denne sammenhengen så blir de plutselig litt interessante allikevel. Dødmetall, endelig, men lyden de får er helt i underkant av hva som burde vært tillatt på en slik festival. Hvorfor de ikke greier å stille inn skikkelig lyd er utenfor min fatteevne.

GUT… vel, hva skal man si… drittmusikk, drittlyd, idiotisk dildomaske på hodet… jeg liker det ikke… men folk ser faktisk ut til å digge det… stakkars mennesker.

ENDELIG KOMMER DET NOE TIL MEG OGSÅ… DEVOURMENT… brutal dødmetall slik jeg hadde forventet så mye mye mer av etter fjorårets festival. Lyden greier de ikke å fikse, så opplevelsen blir litt preget av det, men bare litt. Tight og bra er det, litt spesielt at bassisten stiller med et hestehode tredd ned over seg, men ok… la gå. Devourment leverer sakene og jeg finner smilet.

HEMORAGE fjerner uansett smilet fra munnen min kjapt med sin evinnelige lyse masende vokal, doppa doppa takt og kjedelig musikk.

Nei da stakk jeg heller en tur og fikk tatt noen bilder sammen med Napalm Death bare for å være litt bandstalker liksom.

ASPHYX leverer det de alltid har levert. God taktfast dødmetall uten overraskelser. Vokalisten skulle dessverre ikke ha hørt så mye på de nyeste Aborted skivene, for det passer ikke helt i mine ører med lys skrikende vokal over denne musikken.

MISERY INDEX… Hva skal man si… Endelig god lyd, og det passer seg når Misery Index viser seg fram fra sin beste side. Disse gutta vet hva de vil og hvor de skal. Det skulle så gjerne vært flere slike band på scenen under årets Deathfeast, men som min mor pleide å si… du får spytte i den ene hånda og ønske i den andre, så får du se hvilken hånd du har mest i…

Etter Misery Index står det igjen kun ett band. Jeg har ventet i tre lange og tidvis kjedelige dager på at NAPALM DEATH skal entre scenen å igjen gi meg troen tilbake på denne festivalen.  Først tar det utrolig lang tid før changeoveren blir gjennomført. Etterpå finner lydmannen tydeligvis ikke ut av trommene. Når de nesten er på plass er det mikrofonsjekk… Dette blir for meg amatørmessig. Det skulle vært på plass med innstillinger og alt. Når Napalm Death endelig kommer i gang veksler lyden gjennom hele første låt. Etter låta starter Barney med sin kommunikasjon til publikum. Han høres ikke helt fornøyd ut, og gir raskt uttrykk for sin og bandets misnøye med de tekniske problemene de opplever. Deretter er det røyk fra røykmaskinen som blir kritisert før han endelig kan komme i gang med introduksjonen sin. Gjennom hele settet sliter lydmannen med å finne trommene, og han finner dem heller aldri… Napalm Death spiller ett av de korteste settene jeg har sett, og er bundet av at de må avslutte til riktig tid. Det går med mye tid, unødvendig mye, til kritikk av ditt og datt og hvermansen i kjent Barney stil, men det er tydelig at bandet ikke trives helt på scenen denne lørdagen i Hünxe. 

Uansett… jeg fikk et knipe av mine favorittlåter, inklusive Scum, You Suffer, From Enslavement to Obliteration, Suffer the Children bl.a.

 

Litt små snurt pga dårlig lyd og slikt på ND settet vender jeg nesa tilbake til hotellet for å sove bort det total inntrykket jeg sitter igjen med av Deathfeast 2009… men det slipper ikke taket… Jeg må ærlig innrømme at jeg er skuffet…ikke så skuffet at jeg ikke reiser tilbake neste år… den eneste forskjellen skal da være at jeg skal ha sjekket alle bandene på forhånd slik at jeg ikke blir like skuffet igjen.

Alright… da er det off to Hellfest!!! Dio må dø… og Heaven and Hell er IKKE Black Sabbath bare så det er helt klinkende klart!