PØBELROCK 09 – Dag 1 – Uffa

Årets Pøbelrock på Uffa i Trondheim var det 25. i rekken og siden det var jubileum, gikk Uffa tilbake til å arrangere en firedagers festival i stedet for en tredagers som har vært tilfeller de siste årene. 5 band skulle spille hver dag og bandenes grunnpilarer lå godt forankret på mange forskjellige plan, både musikalsk og kvalitetsmessig. Mange tilreisende feststemte pønkere hadde tatt turen til Trondheim og som vanlig var det full pinne fra første stund.

Det første bandet var et jenteband fra Oslo som kalte seg GASPARD. Ikke helt hva man kunne forvente seg på en festival som dette på Uffa, men en ok start. Musikalsk plasserer jeg jentene et sted mellom DDE og Crass, da med klart flest referanser til sistnevnte. Tror vel ikke Crass har smilt og kost seg så mye på scenen gjennom hele sin karriere som det Gaspard gjorde bare denne ene kvelden. Stolt spilleglede til tross for noe enkel musikk. Den innleide gitaristen hadde ikke helt taket på sitt instrument og låtene og han ble aldri en del av enheten i bandet. Derfor ble ikke dette så bra som det kunne ha vært.

TOMROM var det andre bandet som skulle underholde de fremmøtte og dette ble en bra og merkelig konsert. Bra i den form av at det var dyktige musikere som spilte gode låter og merkelig i den form av at de sprikte utrolig mye stilmessig gjennom hele settet. I det ene øyeblikket låt de som et 80-talls hard rock band, i det neste var de et punkband for så å låte som Pantera og i det neste øyeblikket igjen minnet musikken deres mye om Suicidal Tendencies eller M.O.D. Likevel gjorde de seg fortjent til alle godordene som ble sagt om bandet etterpå.

B.S.R. var en eneste stor orgie i kjapp grindcorepunk. For uinnvidde låt det som totalt kaos, noe som dessverre også stemte på slutten av konserten. Men den første halvdelen var bra og sinnsykt morsomt. Bandet hadde 3 musikere som alle gjorde sine vokale oppgaver på hver sin måte og imponerte mange, både som vokalister og som musikere. Låtene var relativt korte og inneholdt sinnsykt kjappe riff. Bandets trommis Mr Berlevaag (også i Laserguys) imponerte veldig med å spille tight som faen, dog i den første halvdelen. For da de nådde halvveis, var det noe som skjedde med både ham og resten av bandet og ting ble ikke like morsomt og bra som tidligere. Dessuten fikk de opp en gjestevokalist som nok hadde passet bedre i et punkband enn i et grindcoreband.
Etter sigende kan dette ha vært den eneste gigen de gjorde, og derfor er det med stolthet jeg sitter her i dag vel vitende at jeg var der den ene gangen.

LEBENSRAUM er for meg et uforståelig band. Alternativ noisecore er den beste beskrivelsen jeg kan komme på som passer til dette bandet fra Trondheim. Innimellom var de dyktige og innimellom var det ikke fullt så dyktige. Det var intenst og kaotisk til tusen der bandets medlemmer virket å være i hver sin verden musikalsk for så å motbevise det innimellom ved å bli strukturerte. Deres hyllest til Pøbelrocken (sistelåta) var mer slitsom enn bra, men likevel en hyllest som man respekterer.

Sistebandet THE ØDELEGGERS fra Oslo var kveldens eneste rene pønkband og ga oss en verdig avslutning på kvelden. Ikke helt den store prestasjonen fra bandets gitarist, men ellers var dette kult som faen. Kjapp hardcorepønk med norske tekster og et helvetes liv foran scenen. Bedre avslutning på dag 1 kunne man knapt fått.

Lyden var dessverre ikke på sitt beste denne kvelden og det var noe overraskende siden Uffa som oftest er kjent for å ha bra lyd generelt. Dette ødela mye av den musikalske opplevelsen, men satte på ingen måte noen stopper for gleden av å være på Pøbelrock.